«Studentens minister må se studentene»

For studenter som ble skuffet over at valgkampløftet om økt studiestøtte ikke ble innfridd av de nye regjeringspartiene, gir ikke [Universitas’ intervju med den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren](aa) akkurat ny trygghet.

Ola Borten Moe er ikke studentenes første minister med kort fartstid i akademia. At han da prioriterte tiden på jobber fremfor karakterer og studentlivet, er en ærlig prioritering det er bra han kunne ta. Men når ministeren snakker om studentpolitikk skulle en kanskje ønske han tilbrakte mer tid blant studenter med andre omstendigheter.

Les også: Forstår lærer­stu­den­ters uro over reise­ut­gifter

Selvfølgelig skal studenter ha frihet til å velge arbeid. Problemet er at de i dag ikke har friheten til å la være. Studiestøtten dekker ikke studenters typiske månedsbudsjett.

Studenter, som ulikt ministeren, vil prioritere tid til å bygge gode karakterer og faglig kunnskaper, får ikke mulighet til dette av studielånet - en trenger også ressurssterke foreldre, andre fordeler, eller håpe at utleier ikke syns husleia er så viktig med det første.

Den økonomiske situasjonen setter døgnets timer i skvis fra både studietid og arbeidstid, på bekostning av ens ve og vel. Studenter er mennesker, og trenger også tid til samvære, avslapning og rekreasjon. Uten dette slites psyken.

De beste mulighetene trenger også andre studenter som har tid: Studentorganisasjonene skal være et unikt bidrag til studentlivet og bybildet, en kilde til livsglede og mestring for studenter. Men mange trues av økende rekrutteringsutfordringer. Frafallet under pandemien er selvforklarende, men i årene før må en se mot andre faktorer — som at studentene mister tiden de før hadde til å delta i studentlivet.

Det er skremmende at i møte med en samfunnsstruktur som gjør oss syke, så vekter ikke Moe det å endre denne samfunnsstrukturen som en del av løsningen, kun å øke hjelpen en til slutt får når en blir del av den økende mengden nedslitte studenter.

Det er ikke tydelig at studentenes minister innser hvor prekær situasjonen er for studentene. I stedet for å gjøre politisk prosjekt av å endre en studentpolitikk som svikter studentene, tilsier Moes uttalelser at han heller vil fokusere på akademia som distriktspolitisk virkemiddel. De ukjente millionene det vil koste å gjenopprette et ukjent studietilbud på Nesna er det hans jobb fikse, mens en studiestøtte som muliggjør studenttilværelsen koster «uhorvelig mye penger». Sistnevnte er kun en en investering i kunnskapsnasjonen Norge, og velferden til en av samfunnets økonomisk svakeste grupper.

Les også: Vend i tide – la firer­kravet bestå!