Kjære Curt: Har du prøvd å sy en ballkjole over Zoom?
«Å ikke kunne sitte på campus med plass til å boltre seg kreativt er en svakhet som ikke løses av å gjøre det samme hjemme», skriver Åse Berg Dybvik, studentrådsleder for estetiske fag ved Oslomet, i dette innlegget.
I mars i fjor vedtok styret ved Oslomet å opprettholde tilstedeværelsen på Romerike gjennom en to-campusløsning. Samtidig har leieavtalene i Pilestredet begynt å gå ut og man må bestemme seg for hvilke som skal opprettholdes. For som kjent leier Oslomet sine bygg av Statsbygg, KLP og flere. Å leie bygg er ikke spesielt lønnsomt, i hvert fall ikke i sentrum av Oslo.
På bakgrunn av dette er det ytret et ønske i Fakultet for teknologi, kunst og design å ikke fortsette leieavtalen i Pilestredet Park 33, altså Institutt for estetiske fag. Det er da tenkt at de som studerer produktdesign på Kjeller, skal inn i Pilestredet, med resten av studentene der. Men meg forstått er det ingen vedtak fra universitetsstyret om dette.
Hvordan? Arealeffektivisering. Samtidig er det forventet at antallet studenter i Oslo kommer til å øke.
Hvordan skal vi gå ned i areal samtidig som vi skal ta inn flere studenter?
Les også: «Krav om flere kvinner på pensum er misforstått likestillingspolitikk»
Som studentrådsleder og studentpolitiker får jeg mange henvendelser fra studentene. Noe jeg aldri har møtt, er en student som mener vi har for god plass — snarere tvert motsatt.
Studentene på estetiske fag er avhengige av klasserom med stor nok plass for nødvendig utstyr. Produktdesign trenger kraftige maskiner og individuelle arbeidsplasser. Sykepleiestudentene og lærerstudentene trenger leseplasser. Det opplevdes trangt for mange av studentene som trengte spesialrom før pandemien, og det kommer til å bli trangt etter også.
Det jeg da lurer på, er hvordan vi skal gå ned i areal samtidig som vi skal ta inn flere studenter? Jeg ville ha trodd at flere studenter betydde en økning og ikke en nedgang i areal. Dette går på bekostning av læringsutbyttet og læringsmiljøet til studentene.
Les også: «Flere kvinner på pensum er et produktivt kunnskaps- og likestillingstiltak»
Å ikke kunne sitte på campus med plass til å boltre seg kreativt er en svakhet som ikke løses av å gjøre det samme hjemme. Å prøve og feile i felleskap er en viktig form for læring. Studentene som nå har søkt på estetiske fag, vet ikke hvor de kommer til å fullføre graden sin. Det kastes fortsatt forslag i lufta om at noen institutt skal flyttes ut av Oslo og inn på Romerike. Hvordan skal vi informere våre medstudenter om denne prosessen?
Vi skal naturligvis lære av koronasituasjonen og all den digitale undervisningen vi har hatt. Men vi kan ikke godta at det skal erstatte nødvendig klasseromsundervisning. Å tegne akt, å sy en ballkjole eller sette å opp et dukkespill fungerer dårlig over Zoom; dette er aktivitet vi trenger arbeidsplasser til. Nå skal jeg ikke si at det er noen som mener det motsatte, men vi får ikke inntrykket at vi satses på heller.