Utlendighetens bakside

Torsdag 30. august skrev Universitas om at [Iselin Nybø mener for få studenter drar på utveksling](Nybø): «Ett av hovedargumentene for å dra på utveksling var at det skal gi deg et unikt fortrinn i jobbsøkingen etter studiet». Obligatorisk utveksling ble uttalt som et mulig tiltak for å få flere studenter til å krysse grensa. Men i det jeg skal i gang med mitt tredje år utenlands går det opp for meg at utlendighet i ung alder er mye mer enn «et unikt fortrinn» når man kommer hjem. Det er også beintøft arbeid, en sakte tilvenning til systemer som ikke alltid vil ditt beste.

Utveks­lings­stu­den­tenes skrekk­his­to­rier: Ble vitne til machetedrap

Norge er et samfunn bygget på tillit. Vi skryter av kong Olav som tok Holmenkollbanen som vanlig passasjer. Vi har rett og slett så mye tillit at vi nå henger langt etter i den mye omtalte terrorsikringen. Frankrike er et elitistisk, klassedelt og på mange måter bakstreversk samfunn. Her finnes det A-mennesker og B-mennesker, A-skoler og B-skoler. At franskmenn fortsatt betaler med sjekk er ikke noe sjokk. At Macron prøver å ta et oppgjør med i overkant kompliserte og gjennombyråkratiske organiseringsmetoder er muligens også en kjent sak.

I møte med fransk byråkrati, omgjør slike utslitte klisjeer om saksbehandling og overflødig papirarbeid seg til et ubehag du fysisk føler på kroppen. Du er plassert i en kategori før du har rukket å si noe. Jeg har opplevd at ansatte i mitt eget utleiefirma har såret min integritet — paradoksalt nok tenker du kanskje, firmaets eksistens hviler jo til syvende og sist på et så flott ord som «kundeservice». Byråkrater har belært meg og oppført seg aggressivt — «med rette» fordi jeg tross alt «bare» er en utlending, og en student attpåtil, en som ikke forstår hvordan systemet er lagt opp.

Les også: Utveksling er lite etterspurt blant arbeidsgivere

Jeg har lenge vært for flere norske studenter i utlandet. Jeg har lenge ment at det kan gi oss muligheter vi ikke får hjemme, som språk og det så velklingende uttrykket «internasjonal kompetanse». Etter noen år i Frankrike kan jeg skrive under på at utveksling er og blir en gjennomgående positiv erfaring. Men med en forgylt norsk skje i munnen må man være klar over at det kan oppleves som et slag i trynet når man møter systemer som er diametralt annerledes enn det norske. Å studere i utlandet er lærerikt på mange måter, men det har både fordeler og utfordringer, noe som bør klargjøres før det presses på med obligatorisk utveksling.