Det er dumt å institusjonalisere en trendbestemt musikkform

Morten Schwencke skriver i Universitas at Norges musikkhøgskole (NMH) må utdanne flere Kygo-er. Formålet med en 4-årig bachelor på NMH er ikke å innfri noens ungdomsdrømmer. En formende og skolerende bachelor ved en statlig anerkjent høyskole må inneholde læringsmål utover det å finne sin egen stemme. Søker man en bredere forståelse for rytmisk musikk for å nå pop-drømmen, må man også ta del i fagets videre sider. Rytmisk musikk springer ut fra nettopp de sjangrene NMH tilbyr undervisning i, kunnskap som er en base for arbeidet man gjør som utøvende musiker. Grunnleggende verktøy for å skape og jobbe med musikk formidles både på musikkteknologi på NMH og musikkvitenskap på UiO.

Bakgrunn: Hvor er Oslos Kygo-skole?

Er det et statlig ansvar å styrke den musikksjangeren som varer kortest og som tjener mest, i en bransje som automatisk vokser, helt uavhengig av kvalitet? Selv om det finnes stor etterspørsel av noe betyr ikke det at staten bør opprette enda et studium. Når stjernelivet og monsterhiten er målet, senkes kravene om et grunnleggende høyt nivå blant profesjonelle musikere. Norges musikkhøgskoles mål er å skape allsidige og tilpasningsdyktige musikere med alle verktøyene og referansene i orden. For at de som utdannes innen musikk i dag opprettholder et høyt teknisk og musikalsk nivå, må talentet testes innenfor visse rammer og krav; krav som det ikke er naturlig å stille til en trendbasert og flyktig sjanger som popmusikk.

I tillegg kan man lure på om institusjonalisering vil tappe musikkformen for sin intuitive energi, popmusikk som i utgangspunktet var en motpol til det etablerte. For meg er det også uklart om popmusikk i det hele tatt kan undervises ti timer i uka, sammenlignet med sjangre som daglig krever timevis med teknisk trening, innstudering og oppfølging.

Leserbrev: Kygo treng ikkje Norges musikkhøgskole

Og vil det på sikt forbedre musikkmarkedet å utdanne mengder popmusikere i et fag hvor det å lykkes ikke avhenger av utdanning, men flaks, kontakter, utholdenhet og «ens egen greie»? Det er forskjell på å utdanne en musiker og et markedsprodukt. En profesjonalisering av popmusikken handler mer om produsenter og bransjefolk, ikke artisten selv.

I en tid hvor trender har svært stor påvirkning, blir det enda viktigere å styrke arenaer for smalere kunstsjangere for å sikre et musikalsk mangfold. Det er ikke alltid lett å se verdien av en kunstform som aktivt må holdes i live, men når det gjelder behandlingen av tradisjonelle kunstuttrykk internasjonalt vil man derimot kunne se et konstant behov for kortsiktig modernisering i hjemlandet. Det er trist at unge kultiverte mennesker heller vil heie på de kunstformer med mest kommersielt utbytte.