Profitt eller solidaritet?

Uten kvoteordningen ville ikke over 1000 studenter fra utviklingsland hatt muligheten til å studere i Norge. Regjeringen vil skrote ordningen, og innlede et samarbeid med land som er fremvoksende økonomier. Pengesummen som omprioriteres er liten i statsbudsjettsammenheng, og jeg håper Venstre og Kristelig Folkeparti tar kampen for internasjonal solidaritet.

Bakrgunn: Frykter skroting av populær utvekslingsordning

Jeg mener det er en dreining fra solidaritet til profitt i hvordan regjeringen tenker rundt høyere utdanning. Skrotingen av kvoteordningen passer fint sammen med forslaget fra i fjor om å innføre skolepenger for internasjonale studenter. Det virker å være et politisk ønske at internasjonale studenter skal være mer ressurssterke og komme fra rikere land enn de gjør nå. Bør verdens rikeste land per innbygger søke å inkludere flere rike mennesker, eller bør vi bruke noen ressurser på å hjelpe de som er vanskeligst stilt? Jeg mener bestemt at norske universiteters rolle bør være det siste.

Når man vil endre noe er det enklest å begynne med den svakest stilte gruppen, i denne sammenhengen er det internasjonale studenter. Deretter er ikke veien lang til å endre andre ting, for eksempel skolepenger for norske studenter. Venstre og Kristelig Folkeparti bør kjenne sin besøkelsestid og sørge for en videreføring av kvoteordningen, for internasjonal solidaritet og grunnverdiene i høyere utdannings skyld.