Frykter skroting av populær kvoteordning

Årlig er 1100 studenter innrullert i den såkalte «kvoteordningen». Ordningen gir studenter fra utviklingsland, Balkan og Øst-Europa økonomisk støtte til å studere ved et norsk lærested i opp til fire år. Dersom studentene reiser hjem og bosetter seg etter endt utdanning, får de hele studielånet slettet.

Alice Muthua (30) er en av mange tusen studenter som har fått mulighet til å studere via kvoteordningen.

– Jeg kom som 22-åring fra Nairobi til Høgskolen i Volda, og overgangen var naturligvis ganske stor. Det første året innebar intensivkurs i norsk, og deretter tok jeg en bachelor i sosialt arbeid og barnevernspedagogikk. Læringskurven har vært ekstremt bratt, og jeg har fått muligheter og kunnskap jeg aldri ville fått ved å bli hjemme. Kvoteordningen er helt unik, sier Muthua.

Ordningen ble etablert i 1994, og frem til 2012 hadde 5530 studenter deltatt. 70 prosent av studentene fra utviklingsland vendte tilbake til hjemlandet etter endt utdanning, og en evaluering av ordningen fra 2014 viste at den hadde en «betydelig utviklingseffekt». Utdanning som utvikling er en velkjent og veldokumentert strategi innen bistandsarbeid, og kvoteordningen føyer dermed seg inn i en langvarig, global trend. Senest i juni samlet regjeringen utdanningsministre fra flere utviklingsland til konferansen «Education for Development» i Oslo. Likevel står nå den populære ordningen i fare.

LES OGSÅ: Færre velger utveksling

Bekymret

I statsbudsjettet foreslås det at ordningen fases ut fra og med 2016. Det skal erstattes med et nytt partnerskapsprogram med de såkalte BRICS-landene Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, samt Japan og «et utvalg land i sør». Man vet ikke mye om det nye programmet per dags dato, men NSO er ikke fornøyd med det de ser.

– Vi er bekymret for at denne omleggingen betyr nedlegging, sier leder Therese Eia Lerøen.

NSO er redde for at den gamle ordningen skal svekkes og miste den viktige funksjonen den har i dag, nemlig utvikling- og kompetansebygging i studentens hjemland. Med omleggingen virker det som regjeringen heller vil bruke kvoteordningen til å fremme økonomisk politikk, utenrikspolitiske hensyn og strategisk samarbeid med de såkalte «fremvoksende økonomiene» eller BRICS-landene, sier NSO.

– Kvoteordningen skal og bør være et bistandstiltak, og ikke strategisk internasjonalisering, sier Lerøen.

– Fungerer dårlig

Statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet er uenig i NSOs vurdering. Han peker på at BRICS-landene også er omfattet av dagens ordning.

– Dette er land som står for en stadig større del av verdens kunnskapsproduksjon, og det er viktig at Norge og norske institusjoner knytter tettere bånd til dem, sier Haugstad.

Han mener dagens kvoteordning ikke fungerer godt nok, og foreslår å vri bruken av midlene til mer treffsikre ordninger.

– Vi vet lite om utdanningen de gjennomfører i Norge er relevante for universitetet studentene kommer fra eller for hjemlandet deres, sier Haugstad.

– Fryktelig trist

Alice forteller at årene i Norge har vært relevant og viktig for kursen hun har staket ut for seg selv.

– I Kenya har vi en lydighetskultur, og samfunnet preges av et slags autoritært, sosialt hierarki. Man stiller ingen spørsmål til dem som står over deg på rangstigen. Gjennom utdanningen i Norge har jeg lært verdien av kritisk og selvstendig tenking, sier hun.

Etter hun var ferdig i Volda, tok hun en master ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Nå arbeider hun som miljøterapeut og som praktikant i den kristne foreningen KFUM-KFUK. Når hun reiser tilbake til Kenya om et halvt års tid, ønsker hun å arbeide innenfor utvikling, barne- og ungdomsarbeid eller likestilling.

– Få afrikanske studenter har mulighet til å ta en utdanning av så høy kvalitet som i Norge på en annen måte, og det er fryktelig trist om andre mister denne muligheten, avslutter hun.