Utdanningsgapet halvert på én generasjon
Doktorgradsstipendiat Are Skeie Hermansen kan berolige dem som frykter konsekvensene av økt innvandring. I Norge går det bedre enn i store deler av Europa.
Are Skeie Hermansen har de siste fire årene undersøkt integrering i utdanning og arbeidsliv blant barn av innvandrere i Norge. Resultatet? Det går bedre enn du kanskje tror. Andregenerasjons innvandrere gjør store hopp både når det gjelder inntekt og utdanning.
– Dette er en trend vi finner i alle de store landgruppene, men den er sterkest i de gruppene med lavest utgangspunkt i innvandrergenerasjonen. Studiene viser også at ankomst til Norge har en effekt på utdanningsoppnåelse og suksess i arbeidslivet. Jo tidligere man kommer til Norge, jo bedre, sier Skeie Hermansen.
Med andre ord – forskjellen mellom barn av innvandrere som er født i Norge, og barn som kommer til landet før skolestart, er ikke så stor. Men om barna kommer i løpet av grunnskolen eller utover i tenårene, blir forskjellene større.
Flere av innvandrernes etterkommere vil i fremtiden være representert i stadig flere deler av den offentlige arenaen, noe som tyder på vellykket integrering
I Europatoppen
Det er altså fortsatt mye å ta tak i, men alt i alt lykkes Norge med integreringen.
– Mye tyder på at integreringen av barn av innvandrere går bedre i Norge enn i mange andre land sørover i Europa. Nordiske land har en velutbygd velferdsstat med liten økonomisk ulikhet og stort sikkerhetsnett. Til tross for høy barnefattigdom i den norske innvandrerbefolkningen, er det grunn til å tro at disse sidene ved den norske velferdsstaten bidrar til å løfte barn av innvandrere opp.
Statsviter-superstjerne: - Flyktningene bør dra tilbake
Norsk utdanning gir muligheter
Forskjeller i utdanningssystemer har en effekt, ifølge Skeie Hermansen, på barns muligheter og ambisjonsnivå i utdanningsløpet.
– Vi vet at mange barn av innvandrerbakgrunn har høye utdanningsambisjoner, og det norske utdanningssystemet er formet slik at det i større grad enn andre systemer gir muligheter og spillerom, forteller Skeie Hermansen.
Ny komparativ forskning viser også at innvandrerbarn ofte må lide i utdanningssystemer der elevene tidlig blir sortert etter talenter og plassert i ulike utdanningsløp – ikke slik det er i Norge, med andre ord.
– I vår utdanningsmodell vil barn i større grad ha muligheten til å komme seg inn i høyere utdanning og følge sine karriereambisjoner, til tross for dårlig familieøkonomi og lave prestasjoner tidlig i utdanningsløpet.
Flere forskerintervjuer: Dagdrømming kan gjøre deg smartere
Ny generasjon
Det kommer i dag mange flyktninger til Norge. Er Norge rustet til å utdanne en ny generasjon innvandrere?
– Mine studier ser ikke på hvordan økende tilstrømming av innvandrere påvirker integrering, så det er vanskelig for meg å vite. Barn av innvandrere er en relativt ung befolkningsgruppe i Norge. Men hvis man ser på fullføring av videregående utdanning så vet man at gapet mellom norskfødte barn av innvandrere og barn av norske foreldre, er halvert fra 1990 til i dag, sier Skeie Hermansen, som er forsiktig optimistisk til at trenden fortsetter.
Han tror at fremtidens Norge vil ha et større mangfold i befolkningen – på godt og vondt.
– Flere av innvandrernes etterkommere vil i fremtiden være representert i stadig flere deler av den offentlige arenaen, noe som tyder på vellykket integrering. Samtidig vil nyankomne med flyktningebakgrunn og traumer fortsette å utgjøre en stor gruppe, som potensielt vil sette press på velferdsstaten, sier Skeie Hermansen.