Amputert avgang på Kunsthøgskolen

— Jeg mistet budsjettet mitt og tilgang til kostymelager, skuespillerne og scenen.

Det sier Petra Gjørvad (25), som var avgangsstudent på kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) før sommeren. Hun valgte kostymedesign som sitt bachelor-prosjekt, der hun skulle lage kostymer til en teateroppsetning i samarbeid med Det multinorske, som er skuespillerutdanningen til Det norske teateret.

Da pandemien feide over landet, ble høyskolen stengt, og ikke lenge etter ble det klart at teateroppsetningen ikke ville bli satt opp. I tillegg ble den årlige avgangsvisningen av prosjektene, hvor det vanligvis er flere bransjefolk tilstede, gjort om til en digital visning.

Gjørvad mener at dette ikke var en ideell løsning, og valgte å ikke delta fordi hun mente kostymene hun hadde laget for en teateroppsetning, nå var uten kontekst.

— Ting ble jo som på alle andre steder bare stengt ned veldig plutselig. I starten visste vi ikke helt hva det betydde for avgangsvisningen. Jeg skulle gjøre en teateroppsetning som ble avlyst, som jeg forstår veldig godt at det ble avlyst, fordi teatrene stengte jo ned, sier Gjørvad.

Gjørvad er også sykepleier, og da koronakrisen inntraff, gikk hun inn i en hundre prosents stilling på sykehuset.

— Det er en pandemi, og det føltes ut som at jeg ikke kunne si nei, eller at jeg ikke får lov til å si nei. Jeg prøvde å forklare fagansvarlig at jeg sliter veldig frem til jeg skal levere oppgaven. Da spurte jeg om det gikk an å få utsettelse, og det var det ikke snakk om.

Etter at høyskolen stengte, opplevde Gjørvad at hun stod på bar bakke:

— Jeg mistet budsjettet mitt og tilgang til kostymelager, skuespillerne og scenen. Jeg føler vi mistet veldig mye av muligheten til å vise det vi hadde gjort.

Gjørvad forteller at de måtte ha eksamen over Zoom, der de skulle vise det de hadde laget, på kleshengere i dårlig lys i egen stue. Hun følte studentene da mistet mye av muligheten til å vise frem det de hadde arbeidet med.

Restriksjoner

Khio åpnet campus igjen 23. april, etter påskeferien. Da hadde studentene vært uten tilgang på noen av avdelingene på høyskolen i 30 virkedager. Det var det tidligste tidspunktet myndighetene tillot åpningen. Høyskolens verksteder og studioer ble da tilgjengelige for avgangsstudentene, med strenge restriksjoner og en søknadsprosess flere studenter mente var dårlig strukturert, men nødvendig.

Etter hvert fikk studentene på kles- og kostymedesign en utsettelse på bachelor-oppgaven på to uker, i henhold til hva de har krav på. Gjørvad mener Khio skulle gitt en lenger utsettelse for å unngå å måtte utsette den et helt år.

Les også: Vil fjerne benk dedikert til forsker og den «moderne rasismens far»

Peter Løchstøer, fagansvarlig for kles- og kostymedesign, forklarer avgjørelsen til Universitas:

— Khio var en av få høyskoler som på grunn av små kull og relativt store arealer faktisk klarte å innføre et system som gjorde at avgangsstudentene kunne jobbe fysisk på høyskolen. Selv om det var et innviklet system, så var alternativet ingenting. Det var en læringsprosess på alle områder, så det er lett å være etterpåklok.

Løchstøer legger til at de kom nokså raskt frem til at de skulle ha samme forventning til læringsutbyttet som i en normal situasjon. Innenfor regelverket kunne de oppnå dette ved å skyve på eksamen.

— I tillegg utgikk en del aktiviteter, blant annet avgangsvisningen, som krever mye tid av studentene. En kombinasjon av utsettelse og frigjøring av tid tilsvarte en økt tidsramme på prosjektet deres.

Digital tidsalder

Løchstøer forteller også at eksamen gjennomført på Zoom var gjennomgående for hele avdelingen.

— Vi anså det som tilstrekkelig å presentere et konsept og vise frem det man har gjort muntlig i et digitalt format. Selvfølgelig var det noe uvant med det; det er vanskelig å se på for eksempel søm-kvalitet og finish uten å ta på de fysiske objektene, så jeg er enig i at det ikke er en optimal løsning i forhold til en fysisk eksamen.

Løchstøer mener at vi, uavhengig av koronasituasjonen, lever i en digital tidsalder, og sier at de derfor har tilbudt emner og kurs som kan gi studentene et bevisst forhold til sin egen digitale tilstedeværelse og kompetanse i digital formidling.

— Den digitale avgangsutstillingen har nådd lenger ut enn en vanlig visning kan. Jeg synes derfor det er overraskende at såpass få av bachelor-studentene valgte å delta på den digitale avgangen, sier han.

— Synes du dette gjelder selv når det blir laget kostymer som i utgangspunktet er ment for en teateroppsetning?

— Det å ikke få mulighet til å vise klærne i en riktig kontekst er gjennomgående for alle studenter, sier Løchstøer.

Han påpeker at det ifølge smittevernreglene som gjaldt da, ikke var mulig å ha noen form for arrangementer med tanke på hår og makeup, modeller og publikum.

— Å formidle arbeidet utenfor den utøvende konteksten er også en helt normal ting som vi gjør hvert år. At man velger å ikke benytte seg av de mulighetene som er der, får egentlig være opp til studentene, understreker Løchstøer.

Gjennom flere klager til ledelsen via e-post følte Gjørvad at hun møtte motstand fremfor forståelse. Nå har alle studentene på designavdelingen fått et tilbud om en ny fysisk utstilling med smittevernhensyn i oktober, noe Gjørvad også har takket nei til.

— Jeg skjønner ikke hvordan denne er laget for oss. Jeg tror Khio gjør det for sin egen skyld, for å vise at de faktisk gjør noe.

Flere forelesninger uten digitalt alternativ: –⁠ Ikke godt nok

Ellinor Johansson (29), medstudent som valgte klesdesign som sitt bachelor-prosjekt, deler frustrasjonen rundt prosessen.

— Jeg følte at høyskolen ikke visste hva de skulle gjøre, sier hun.

Johansson har forståelse for avgjørelsene tatt fra høyskolens side, men hun ønsket en bedre dialog og informasjonsflyt mellom studentene og administrasjonen.

Etter at de fikk returnere til campus 23. april, var Johansson på høyskolen nesten hver dag. Hun mener det bare var én annen student som benyttet seg av tilbudet like mye.

— Det virket som at de andre i klassen hadde gitt opp.

Johansson og Gjørvad sier de er heldige som har fått jobb. Johansson ble tilbudt en praksisplass av sin eksamenssensor, og Gjørvad hadde allerede en fot innenfor folketeaterets dører. De vet derimot om få andre i klassen som har fått relevant jobb.

Deler skuffelsen

Løchstøer har forståelse for at studentene er skuffet med tanke på hva slags forventninger de hadde til avgangen:

— Vi på fagområdet deler den skuffelsen på mange måter med dem. Det er ingen som fortjener å få avgang rett under en pandemi. Det har hele tiden handlet om hvordan vi best mulig kan løse dette, og hvordan vi kunne få frem studentenes prosjekter innenfor de rammene vi hadde.

Ole Marius Stølen, leder i Studentrådet ved Khio, sier at rådet har vært involvert i mindre grad enn de har tidligere, men at de har forståelse for situasjonen.

— Det har vært vanskelig til tider. Beslutninger har måttes tas veldig fort og uten vår innflytelse, men vi er i det store bildet veldig fornøyd med hvordan Khio har håndtert det, og synes at rektor og ledelsen har spilt kort med gode løsninger til situasjonen vi har vært i.

Filosofer i opphetet debatt om Moria-leiren og ytringsklima: –⁠ Vi beveger oss mot stupet