Fjerning av giftig stoff satt på pause:
Studentleder reagerer på manglende informasjon
Kristine Bonnevies hus måtte stenges tvert etter funn av giftig asbeststøv hus for et år siden. Nå er det åpent igjen, selv om fremkomsten vedvarer.
Asbest er et giftig stoff som er svært helsefarlig hvis man puster inn for store mengder (se faktaboks), og noe som er svært utbredt på Blindern. Det er totalt 41 hus med asbestholdig materiale av de 97 husene UiO disponerer, ifølge Eiendomsavdelingen.
Blant dem er Kristine Bonnevies hus som ligger på Nedre Blindern.
I flere saker på nettstedet Uniforum kommer det frem at forskergrupper, fast ansatte og stipendiater ble forsinket i sitt arbeid langt utover høsten 2021 på grunn av stengte rom og strenge regler for bruk av bygget.
Et år senere er arbeidet med å sikre bygget fortsatt ikke ferdig, og har blitt satt på pause. Hele bygget er igjen åpent for vanlig aktivitet.
Det reagerer Lars Eggum (61) på. Han er pensjonert elektriker og jobbet ved UiO mellom 1979 og 1997. Han forteller at det har vært et kjent problem for Universitetet i Oslo siden 1980-tallet.
– Første gangen jeg kom borti asbest var på farmasibygningen. Da var det noen lab-benker som ble knust, sier Eggum.
Les også: Medisinstudenter savner rettferdig fordeling av vaksiner: – Et kjempeproblem
Arbeidet satt på vent
Asbest ble anerkjent som et farlig stoff i 1985, og rundt denne tiden fant Eggum og hans kolleger asbest i flere bygg på Blindern, forteller han.
– Vi testet flere vegger i bygget, og det var brunasbest i alle prøvene.
Lars Eggum, pensjonert elektriker ved UiO
Videre gjorde Eggum mye arbeid i Kristine Bonnevies hus, hvor hans avdeling også hadde kontorer.
– Vi testet flere vegger i bygget, og det var brunasbest i alle prøvene, forteller Eggum.
Dette bekreftes av en rapport fra 2003 som tok for seg asbestutbredelsen i Kristine Bonnevies hus konkluderte med at det «registreres store mengder asbestholdige materialer i bygget» i nesten alle byggekomponenter som ikke er gulv og murvegger.
Han forteller videre blant annet om at det var flere bygg som måtte stenges ned også den gang.
– Men bio-bygget står der den dag i dag med 50.000 kvadratmeter fullt av asbest, hevder Eggum.
Selv om problemet har vært kjent i over 30 år, har fortsatt ikke universitetet fått bukt med det, hevder Eggum.
Fjerning av asbest gjøres ved sanering. Arbeidstilsynet definerer sanering som å dekke til eller fjerne asbestholdig materiale.
Eiendomsavdelingens direktør John Skogen bekrefter i en e-post at det i dette tilfellet kun blir gjort tildekking og maling for å holde asbeststøvet i sjakk, ikke fjerning av de materialene som inneholder asbest.
«Hovedkonklusjon fra risikovurdering om mulig helseskadelig eksponering ved opphold i bygningen fra mai 2021, er at normal virksomhet vurderes til ikke å medføre særlig asbestrelatert helserisiko for opphold i bygget.»
Han informerer at UiO må gjennomføre en systematisk forsegling av skadede asbestoverflater samt støvsanering i arealene for å sikre at Folkehelseinstituttet anbefaling blir overholdt.
Eiendomsavdelingens tall viser at det så langt har kostet over 20 millioner kroner med sikring etter funn av asbeststøv i Kristine Bonnevies hus i fjor.
«Det videre arbeidet, som blant annet består av rydding, rengjøring, reparasjon, forsegling/maling og testing, har stoppet opp fordi det er en stor og kostbar jobb og vi som offentlig virksomhet må følge regelverket for offentlige anskaffelser og innhente flere anbud,» skriver Skogen.
– Det har virket trygt og være der hele tiden. Studentene på bachelor har aldri vært direkte påvirket av det.
Madicken Bildsten, leder for Biovitenskapelig fagutvalg
Studentene føler seg trygge
Leder for Biovitenskapelig fagutvalg Madicken Bildsten (23) sier bachelorstudentene føler seg trygge på huset.
– Det har virket trygt og være der hele tiden. Studentene på bachelor har aldri vært direkte påvirket av det. Vi har bare hørt at det har vært et problem og sett at areal har blitt sanert og pusset opp, sier hun.
Men reglene som er satt på plass gjør det blant annet komplisert å henge opp ting på veggene på Fagutvalgets kontor som også ligger i bygningen.
– Når vi skulle henge opp postkassen eller skiltet til biovitenskapelig fagutvalg tok det litt ekstra tid da man måtte dobbeltsjekke med HMS om det var en vegg man kunne bore i, sier Bildsten.
Hun sier videre at retningslinjene for bruk av bygget nylig er oppdatert til å inkludere forbud mot å henge opp post-it lapper eller bruke lærertyggis og teip, men hun tar ikke reglene som tegn på helsefare for brukerne av bygget. Ifølge Bildsten har bachelorstudenter alle sine obligatoriske aktiviteter på bygget, og oppholder seg der mye i studiehverdagen.
Les også: Helse til besvær for EØS-studenter
Mangel på informasjon
Bildsten synes derimot at det ikke er gitt god informasjon til studentene om arbeidet og asbestfunnene.
– Jeg har fått veldig lite informasjon. Det gikk rykter om hva som pågikk. Men den eneste e-posten vi studenter har fått kom 28. april 2021, og vi har ikke fått vite mer etter det.
Universitas har fått se e-posten, der det blant annet står at det ikke er funnet farlig høye verdier av asbest. Dette vil også si at det ikke er noe studentene får spesifikk beskjed om før de begynner på studiet og tar i bruk bygget.
I tråd med statlige retningslinjer
Arbeidstilsynets sjefsingeniør Kari Mork skriver i en e-post at det ikke er nødvendig å holde lokaler stengt hvis målingene viser nivåer under FHIs grenseverdi (se faktaboks).
«Slik vi forstår er det hos dere blitt borret i asbestholdig vegg ved uhell. Det må kunne forventes at tiltak da gjøres så raskt som mulig for å unngå spredning av støvet», skriver han.
Eksempelvis må man holde hele eller deler av lokalet avstengt /avsperret inntil støv er fjernet og kilden forseglet eller fjernet, slik det er blitt gjort i tilfellet på Kristine Bonnevies hus.
«Arbeidsgiver har videre plikt til å informere sine ansatte, inkludert elever som utfører arbeid ved universitetet om resultatet av den risikovurderingen som er gjort. Det anbefales at arbeidsgiver samarbeider med helsepersonell fra bedriftshelsetjenesten for å kunne gi en mest mulig riktig informasjon», skriver Mork.
Instituttleder for biovitenskap ved UiO Arne Klungland ønsket ikke å kommentere saken.
Les også: UiO brukte 3 av 5 millioner av «miljøpott» på nedbetaling av intern gjeld