Arkitekturprofessor Thomas Thiis-Evensen: Bjølsen studentby er som et fengsel

Den kjente professoren i arkitektur, Thomas Thiis-Evensen, ankommer Bjølsen studentby i duskregn, og tenner en sigarett før han ser seg rundt. Opp fra brosteinen stiger studentbyen frem med sine karakteristiske gule, høye blokker. Husene er stort sett bygd i rader etter hverandre, kun adskilt av studentbyens midtpunkt og hjerte: matbutikken Meny. Mellom to av blokkene strømmer en kunstig bekk. Ellers er de adskilt av asfaltkorridorer.

– Allerede i byggeplanen er dette galt ut i fra ønsket om å ivareta studenter. Planen lekker i alle bauger og kanter, sier Thiis-Evensen og gestikulerer så røyken fra sigaretten legger seg som et grått teppe i høstluften.

Professor:Du må nyte for å yte

– Maksmial utnyttelse

Studentbyen sto oppført i 2003, og er et av Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) sine nyere flaggskip. Den mangeårige professoren ved Arkitekthøgskolen i Oslo er likevel ikke begeistret. Han mener boligers arkitektur former hvordan vi har det og vår interaksjon med andre.

– Her er det maksimal utnyttelse av tomten som gjelder. Studentene blir bare puttet inn i bittesmå celler, sier arkitekturkritikeren og bemerker så tørt:

– Korridorer og celler, det er sånt du har i fengsel, det.

Sårbare studenter

Thiis-Evensen savner fellesrom i studentbyen: en gårdsplass, større spiserom og salonger. For bortsett fra noen delte kjøkken, er det ingen fellesrom på Bjølsen. Med fellesrom følger fellesskap, konstaterer han.

Hyblene med eget kjøkken omtaler han såre enkelt som «farlig.»

– Hvis du vil ha ensomhet, så legger du fullt kjøkken og bad i en hybel.

En undersøkelse fra 2016, utført av Sentio for Universitas og Norsk studentorganisasjon, viser at hver femte student i Norge ofte eller hele tiden føler seg ensom. Kan mer sosiale studentbyer endre den statistikken?

Thiis-Evensen stiller seg iallfall kritisk til SiO som utbygger fordi de ikke har tatt større hensyn til studentenes sosiale behov. Bjølsen studentby beskriver han som «virkelig mangelfull».

– Det er snakk om sårbare studenter. Disse må utbyggere ta vare på.

Studentboliger:Oslos mest ærverdige studenthjem

– Som to verdener

Den 21 år gamle studenten Brage Bungum Gallis bodde et semester i Ullevål Studentby, mens han ventet på at boligen hans på Blindern Studenterhjem ble renovert. På Blindern fikk han seg flere venner. I Ullevål Studentby fikk han ikke én.

– Jeg kjente ingen som bodde i samme etasje som meg, ikke engang noen i hele bygget. Det sosiale var nærmest ikke-eksisterende, forteller Gallis.

For å bli kjent med noen måtte han potensielt banke på naboens dør. Den terskelen ble for høy for Gallis.

– For å være helt ærlig, så var det småkjipt. Det var ingen fellesarealer der. Middagen endte du fort opp med å spise i din egen seng.

Gallis har nå flyttet tilbake til Blindern Studenterhjem igjen og forteller at studenthjemmet og studentbyen er som to forskjellige verdener.

– Her har man muligheten til å trekke seg tilbake til sitt eget rom hvis man ikke vil være sosial i et av fellesrommene, sier han og nevner baren, peisstuen og spisesalen som møteplasser hvor man blir kjent med hverandre.

Blindern: Steinørken

Flest ønsker å bo alene

I en e-post til Universitas forteller boligdirektør i SiO, Trond Bakke, om hvilke vurderinger de tar i byggingen av studentboliger:

– Vi må tenke både kvalitet og kvadratmeter for å bygge gode studentboliger til en pris studentlommeboka tåler. Vi ser også at tradisjonelle fellesrom blir lite brukt av dagens studenter, og at sosiale møteplasser kanskje må ha andre former i dag. Kanskje er takterrassen, utearealene eller en studentforening riktigere for noen.

SiO mottar rundt 20 000 boligsøknader i året. De fleste av dem er hybler med eget kjøkken og bad. Slike er det for få av. Av 8500 boliger er cirka 5000 boliger med felles kjøkken og eventuelt bad.

– Dette dekker i stor grad etterspørselen, mener Bakke.

– Ikke alle ønsker å dele kjøkken. Det må være opp til studentene selv å søke på boformene de foretrekker. Vår jobb er å se på hvordan vi kan tilrettelegge for sosialt miljø på studentbyene, enten man bor alene eller med felleskjøkken.