Slutt å spørre meg hva jeg skal bli

Hvorfor det, spør du?

Fordi spørsmålet forutsetter at jeg er det jeg gjør for å tjene penger, at det er begrenset til én ting, og at livet har målstrek jeg kan krysse.

Alt det der er feil.

Jeg skjønner at jeg nå fremstår som kjedelig å prate med på fest, men jeg kan forsikre deg om at det er helt riktig, men også fullstendig irrelevant.

La meg forklare.

Les også: "Utepils med bismak"

Den første forutsetningen er at jeg er det jeg gjør for å tjene penger. Det er åpenbart feil! Du er det du gjør, men det du gjør er så mye mer enn det du gjør for å tjene penger. Spørsmålet «hva skal du bli?», i likhet med den gode gamle styggedommen av et spørsmål «hva driver du med?», tar enkelt og greit ikke høyde for at mange legger mesteparten av sin identitet i hobbyer, frivillig arbeid og andre aktiviteter man tjener lite til ingen penger på.

For ingen av oss lever vel egentlig av våre lidenskaper? Til og med Knausgård må gjøre møysommelig redigeringsarbeid. Vårt arbeid er i beste fall et slags kompromiss mellom hva vi ønsker, og hva vi realistisk sett kan tjene penger på. På motsatt ende av Knausgård finner du folk som gjør hva de kan tåle for å tjene til livets opphold. Vi to ender trolig opp et sted på det spekteret.

Og så lenge et mindretall har en jobb der deres innerste vesen kommer til uttrykk, vil det for mange forbli angstfremkallende å bli spurt hva de driver med, eller hva de skal bli, på en måte som er tilnærmet synonymt med spørsmålet «hvem er du?». Du setter dem i en posisjon der de tvinges til å fortelle deg hvor skuffende de er i dine øyne, og det er nok ekstra leit i en by som Oslo, der det av og til kan virke som om to av tre jobber betyr at du er mislykket. Ikke skyt budbringeren!

Les også: "Dannelse, ikke bare utdannelse"

Den andre forutsetningen er at du skal gjøre én ting for alltid. Denne ene tingen skal helst bestemmes tidlig, og helst aldri endres på. Seriøst, folkens? For det første er det gammeldags og urealistisk å tenke at de fleste av oss skal og vil gjøre én ting for alltid. For det andre er det for mange umulig å vite på forhånd hva de skal gjøre. Det er nemlig unektelig sant at folk kan og vil lykkes i varierende grad, slik en terning vil lande på forskjellige sider, og derfor er det eneste rasjonelle for mange av oss å være åpne for flere muligheter. Og for det tredje: Hvorfor skal vårt primære mål i livet være én spesifikk stilling? La oss si ditt mål faktisk er å bli skjønnlitterær forfatter, ferdig snakka.

Hvorfor det?

Jeg venter.

Poenget mitt her er at hvis du må forklare hvorfor du vil bli det du vil bli, er det ikke det du vil bli som er poenget. Du kan få lese den setningen på nytt. Her er den neste: Kanskje vil du gjøre noe meningsfylt? Kanskje vil du gjøre deg selv lykkelig? Kanskje vil du rett og slett gjøre verden litt skjønnere?

I så fall bør det være målet. Hvis du oppdager at noe annet bedre kan hjelpe deg å oppnå det målet, bytter du jobb. Jobben er ikke målet, men et redskap på veien. Henger du med?

Et tredje og siste problematisk premiss for spørsmålet «hva skal du bli?» er at det finnes en målstrek du kan krysse. Som om livet er en reise der du ruller en stein opp et fjell, før du endelig kan sette deg ned og puste ut, stolt over å endelig ha klart det. Jeg synes mildt sagt synd på alle mennesker som må lære på den harde måten at steinen før eller senere ruller ned igjen. Det var ikke meningen å bli en amerikansk selvhjelpsguru på tampen, men som Boat Car Guy fra Waking Life sa: Tanken er å forbli i en tilstand av konstant avreise mens du alltid ankommer. Jeg skal ikke bli noe som helst. Jeg er allerede meg, og det skal jeg fortsette med, selv om hva det vil si å være meg er i kontinuerlig endring.

Men Vegard, jeg vil jo bare bli kjent med folk. Hvordan skal jeg starte en samtale fra nå av? Godt spørsmål, som om jeg skulle stilt det selv (slik jeg for øvrig gjorde). Jeg må dessverre skuffe deg hvis du forventer et fasitsvar. Jeg kan i beste fall tilby deg noen veloverveide forslag: Hva tenker du å gjøre like etter endt utdanning, gitt at alt går etter planen? Hvilke aktiviteter vil du si definerer deg som person? Hva ville du helst gjort, gitt at alle materielle hensyn, som realitetene under nåværende nyliberal kapitalisme i det 21. århundre, tilsidesettes?

Du ser hvor jeg går hen? Bare gå inn i alle nye interaksjoner med en åpenhet og nysgjerrighet som anerkjenner at folks virkelige liv er kompliserte, og nyanserte.

Så takk for meg og snakkes senere. Nå har jeg i hvert fall endelig en lenke jeg kan sende folk når de stiller meg det forbanna spørsmålet. «Hva skal du bli?». Ingen verdens ting.

Les også: "Tre grunner til å skrive oppgaven din på norsk"