"Både Forskerforbundet, Pedagogstudentene, universiteter og høgskoler har lenge påpekt at norske lærerutdanninger er underfinansiert, og har arbeidet for å øke finansieringen," skriver Dijana Tiplic og Rita Hvistendahl.

Forstår lærerstudenters uro over reiseutgifter

"Årsaken er ikke motvilje fra universitetets side, men at studier i Norge finansieres ulikt," skriver Dijana Tiplic og Rita Hvistendahl i dette svarinnlegget.

Rita Hvistendahl dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitet i Oslo

Dijana Tiplic instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo

Publisert 04.11.2021 - 08:23 Sist oppdatert 08.11.2021 - 13:17

Debattregler i Universitas

• Vil du få din mening på trykk i Universitas? Send innlegget ditt på e-post til debatt@universitas.no.

• Typiske innlegg er mellom 1500 og 2500 tegn, inkludert mellomrom.

• Lengre innlegg kan vurderes i noen tilfeller. Vi tar oss retten til å forkorte innlegg.

• Vi trykker ikke innlegg som har vært publisert i andre aviser, eller som er hatske og trakasserende

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

• Frist for innsending av innlegg til papiravisen er søndag kl. 17.

• Legg ved et breddebilde av deg selv i e-posten.

I kommentarartikkelen [«Ulik prislapp på UiO-studier»](aa) bemerker Maria Jostad at lærerstudentene selv må dekke reiseutgifter under praksis, mens studenter på medisin og profesjonsstudiet i psykologi får utgiftene dekket. Det er fullt forståelig at studenter opplever det som urettferdig.

Les også: "Vend i tide – la firerkravet bestå!"

Det er fullt forståelig at studenter opplever det som urettferdig.

Årsaken er ikke motvilje fra universitetets side, men at studier i Norge finansieres ulikt. Kunnskapsdepartementet plasserer alle grunnutdanninger i ulike kategorier, og gjennom statsbudsjettet får utdanningene finansiering etter hvilken kategori de er i.

Medisin og profesjonsstudiet i psykologi er plassert øverst, mens de fleste lærerutdanninger er i en lavere kategori. Midlene som bevilges, setter rammene for hvor mye undervisning, veiledning og praksis studentene kan få i utdanningene, og for hvilke andre utgifter som kan dekkes.

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har til sammen ca. 700 studenter i praksis i perioder på opptil 8 uker hvert semester på Lektorprogrammet og i Praktisk-pedagogisk utdanning. I dag har vi dessverre ikke økonomiske ressurser til å refundere reiseutgiftene. Samtidig har vi full forståelse for at de kan tynge studentenes budsjett.

Både Forskerforbundet, Pedagogstudentene, universiteter og høgskoler har lenge påpekt at norske lærerutdanninger er underfinansiert, og har arbeidet for å øke finansieringen.

I fjor ba Stortinget regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene for høyere utdanning, blant annet med tanke på hvor lærerutdanningene skal plasseres. Vi venter spent på hvordan den nye regjeringen vil følge opp dette.

Les også: "Skal lærerne slippe å lære?"

leserbrev reiserefusjon debatt