Menn uten skjorter og musikk uten hemning
Hva skal til for at ti menn tar av seg T-skjorten og gnikker på hverandre på konsert? Combos vet.
Da jeg i fjor anmeldte debutalbumet til bandet Combos, nevnte jeg at bandets gitarist Thomas Antonsen fortalte Stjernepose på P13 at instrumentalistene ikke har noen tydelige inspirasjonskilder, men at de ønsker å «forløse litt kaos». Over et år senere er de ute på turne, med en neve nye låter og en knyttneve kaos.
Parkteateret er mer eller mindre røyklagt, og publikum har gradvist rent inn dørene og mellom sprekkene av røyken da Skallababy varmer opp for Combos. Når bandet kommer på, er det bare akkurat nok plass til å etablere en virvelvind av en moshpit foran scenen — «Calling all the fuckboys», kimer vokalist Axel Møller Olsen. De mest konsertkåte og baris-søkende typene trollbindes gjennom hele konserten.
Combos sjarmerer stort med sin litt eklektiske kombinasjon av folk på scenen, som vitner om akkurat den sjangerblandingen som gjør bandet til en av de mest interessante på den norske scenen, og hvorfor de blant annet har blitt booket inn til Øya 2022. Der Møller Olsen danser lettbeint over monitorene og rapper harde tanker, har bassist Jørgen Wassvik et imponerende lavt tyngdepunkt og seig, men ivrig form. De mørkskjeggede gitaristene Thomas Antonsen og Terje Bjørndahl virker som samme mann i hver sin sjanger, der Bjørndahl ofrer nakken for rocken og Antonsen ser ut som en fra et bergensk indieband på 2010-tallet med sin tracksuit-jakke. Trommis Andreas Kjøl Berg ser mistenkelig mye ut som Gunnar Greve bak all røyken i lokalet — men de deler nok kun et enormt pågangsmot.
Les også: Punk-elektronika-galskap på Revolver! Yes!
Møller Olsen holder kontakten med publikum fra første stund, med sine «fuckboys»-chants, og en hel del «wuta». Låter som «Fuck your face», «Boom shakalaka» og «Steelo» tenner alle plugger. Låten «Superboy» er bandet nyeste singel, og hele publikum er allerede med på den ukesunge låten. Men det blir nok mye i vente fra Trondheims-bandet fremover — for bandet debuterer også en hel del nye låter denne torsdagen.
Les også: Berusende folkeopplysning med Leo Ajkic
Mosh-faktoren er høy, rom for stagedive ble det også, men jeg tar meg i å savne enda mer dynamikk i lydbildet, og kanskje enda mer tukling med den hardcore og punk tradisjonen bandet flørter med. For tempo og trøkk er der, det mer bitende og skrikende uttrykket og oppbyggning dominerer gjennomgående på bandets samtlige nye låter, og de kløktige tekstene som likner Artifacts eller Black Moon, glimter til gang på gang. Men Combos er kanskje minst like spennede når de legger seg ned eller gir rom for mindre «tighte» innganger, som debutablumets «Make Money Take Money» eller tyngden i gitar og vokal på «Nerdz».
Men den insisterende trøkken tvinger likevel av både T-skjorter og kritiske tanker og setter søkelyset på den punch-rocken og slående energien bandet fyrer løs med på Parkteateret. Det er verken lyst eller rom for flytte fokus fra scenen. Høyttaleren min er døpt «Boom shakalaka», i håp om å kunne gjenskape Combos' liveopptreden i helt egen stue.