Punk-elektronika-galskap på Revolver! Yes!
Jeg var på den gærneste konserten jeg har opplevd på veldig, veldig lenge. Gruppa j00 brilijerte på Revolver.
Jeg skal på konsert med et band jeg aldri har hørt om før — j00 (uttales you), som består av Thea Ellingsen Grant, Håkon Kvam, Andreas Sæle og Brage Sanner. Det skal vise seg at de spiller en slags salig blanding av pop, punk, elektronika. Ingenting av dette visste jeg ved ankomst, men bandets energiske tilstedeværelse er nok til å fyre opp selv de som er lommekjent med bandet.
Jeg kommer litt tidlig og venter spent, jeg hilser på diverse folk utafor, de spiller Talking Heads på anlegget, så jeg begynner å danse før det begynner. Og så begynner det! Og jeg klarer ikke slutte å danse heller, viser det seg. Total overtenning fra første sekund. Så begynner jeg å tenke: Hva ER dette?! Det råkker, det er elektronika, det gir meg flashbacks til konserter med Hedmarkspop-bandet Team Me i 2013.
Det viser seg at de kaller seg «eksplosiv 3D-pop», og bandet er like uetablert som sjangeren. Til tross for en solid opptreden, er bandet er ganske ferskt. Bare to låter er ute på Spotify: «Bermuda» og «Aces». «Bermuda» er mest råkka, som er én av de to låtene bandet har gitt ut. Linjer som «Sleepwalking / under city lights» florerer i denne, lydbildet er dunkete. «R-r-r-r-rude boy I know you [sic] afraid of the dark / Kidnap your soul and control your heart». Og tro sjangeren er låten fylt med rom. Vi reiser opp og ut til stjernene, høres det ut som med de elektroniske impulsene. Variasjon i bandets lydbilde er det absolutt ingen mangel på.
Good times i hvert fall — det er ekstremt tydelig for meg at alle på scena har det superkoselig. Det er viktigere enn det meste. «Aces», den nylig ankomne singelen, er nærmere pop-landskapet, men det råkker fortsatt, altså. Mer pling-plong, mer pop-kos, bare. «Its getting far too late now / for being so serious». Fett, enig, nice!
Les også: Universitas har anmeldt Joachim Triers «Verdens Verste Menneske»
Disse er helt ferske! Det betyr at vi gleder oss videre. Med sitt ferske sjangerblandende uttrykk og selvsikre tilstedeværelse er det ingen tvil om at jeg vil høre dem igjen — jeg gleder jeg meg allerede til neste konsert! Neste års festivaler som er sultne på det neste, tar dere notater?