Der ingen skulle tru at ein hipster kunne bu

I et halvt år forlater kjæresteparet og freelance-skuespillerne Ida Frisch og Martin Osvold storbylivet i Oslo, for å bo på en liten holme utenfor Molde. Her skal de forsøke å leve så selvbergende og i pakt med naturen som mulig.

Notholmen tilhører familien til Ida, og gjennom hele oppholdet får de stadig hjelp og opplæring fra faren hennes, som bor en time unna. Tilgangen til holmen og kunnskapen til Idas far gjør dem privilegerte, og de store utfordringene uteblir. De opplever riktignok tørke og at grønnsaksavlingen slår feil, men det gjør ikke så mye, siden de hele veien har bestilt store deler av maten sin fra butikken. Ikke alle kunne gjennomført et lignende prosjekt uten å ta en større økonomisk risiko.

Mye av tiden går til fermentering av grønnsaker, spille gitar for sauene og vandre rundt barbeint. Det virker som at paret i større grad tar med seg trender fra Oslo til Notholmen enn å lære seg nye ferdigheter som trengs for å overleve alene i havgapet. Hvis målet med oppholdet var et større forbrukeransvar, må dette være noe mer enn hyggelige aktiviteter som fermentering av gulrøtter. De vanskelige spørsmålene rundt det å være forbruker i en verden av overforbruk uteblir. Og man sitter heller igjen med flate og klisjéfylte refleksjoner som: «Det går så fort unna her i byen. Jeg har knapt fått tid til å sette meg ned.»

Les også om Isak Shorty sin nyeste EP «Årvaken»: Ung, ikke dum, og nesten voksen.

I mangel på gullkorn fra Ida og Martin blir det ofte dyrene som vekker seerens oppmerksomhet. De nyfødte lammene og gåsungene er eksemplarisk søte. Vi får følge dyrene gjennom både fødsel og død, og det er gode muligheter for å felle en tåre når et av lammene dør av sykdom.

«Ida og Martin på Notholmen» inneholder flere fine øyeblikk, fra nyklekkede gåsunger til storfunn av sopp. Serien har potensial til å være et vellykket naturprogram. Men ideen om to unge, urbane mennesker som gir avkall på det materielle og ukompliserte bylivet til fordel for både naturens utopi og dens harde virkelighet, var nok heller grunnen til at denne serien ble til. Men det forblir en utopi, for det harde og ektefølte holmelivet ser vi svært få eksempler på.

Med behagelig musikk, vakker natur og søte dyr er dette absolutt et godt avbrekk fra dagens dramapakkede reality-tv. Om det du søker, er gode råd for en mer forbrukervennlig livsstil, innfrir den dessverre ikke. Men kanskje er det godt å se at du ikke nødvendigvis må flytte fra Grünerløkka til en holme i Romsdalsfjorden for å redde verden.

Les også: En drøm om stjerner og striper.