Imponerende: Kjersti Botn Sandal gjør en briljant tolkning av den ensomme Hedda Gabler.

Ibsenfestivalen 2018: – Man trollbindes av Heddas historie

Sofia Juphiter fyller Soria Moria med en mektig, nervepirrende og oppslukende tolkning av «Hedda Gabler».

Publisert Sist oppdatert

Hedda Gabler

  • Hvor: Torshovteatret
  • Når: Spilles til 27. oktober
  • Regi: Sofia Jupither

Både festet i nåtid og fortid, lar regissør Jupither publikum være flue på veggen mens Henrik Ibsens forkvaklede karakterer spiller ut en intens maktkamp preget av valg og misunnelse. Språk, dekorasjon og kostymer ligger nærmere vår tid, og er med på å gjøre Hedda Gablers intime historie aktuell i dag.

Fra lyset senkes, og Marika Enstad som en kontrollerende tante Julle entrer salen, fanges tilskuerne i Hedda Gablers håpløse liv. Den lille Kjersti Botn Sandal fyller salen med sin rastløse, aggressive og samtidig nonchalante tolkning av Hedda. Sandal skifter mellom rollene som trofast underdanig hustru og dominanssøkende kvinne — Heddas søken etter den frivillige, modige og skjøre skjønnheten hindrer henne i finne sin plass i det tradisjonelle ekteskapet. Hun blir syk ved tanken på kravene som stilles til kvinnen. Dette formidles godt gjennom Sandals overbevisende forakt til alt familiært og tradisjonelt.

Også dette Ibsenstykket imponerer stort: Alle gode ting er Peer

Jørgen Tesman (Hermann Sabado), Heddas ektemann, ser ikke ut til å legge noe særlig i den autoritære finansmannen Bracks hyppige besøk i det nygifte parets hus. Tesmans nesten naive tendens til å ikke fatte hva kameraten Bracks skumle intensjoner er, gjør hans tolkning perfekt i samspill med Sandals kjølige og likegyldige Hedda.

Trond Espen Seim i rollen som assessor Brack utfordrer ekteskapets trygge rammer. Seim eier salen med sin karismatiske, nesten ekle og herskesyke tilstedeværelse. Hans ønske om fysisk makt over den unge Hedda er ikke til å misforstå.

I løpet av stykkets gang blir salen vitne til hvordan Hedda forakter de maktsyke mennene rundt seg, samtidig som hennes brennende sjalusi hindrer dem i å få noen andre. Samspillet mellom de seks skuespillerne er så overbevisende og tett at man glemmer de er i karakter. Da de entrer scenen etter stykkets slutt rives publikum ut av Heddas stue. At vi igjen befinner oss på Torshovteateret virker absurd.

Vil du heller stå på scenen selv? Vi har testet teaterimpro: Univer­sitas tester student­for­eninger: Voksne barn leker best

Powered by Labrador CMS