Detaljert og forfriskende om unge, sinte menn

I Kulturkrig beskriver Litteraturkritiker i Klassekampen Carline Tromp hvordan en ny høyreekstremisme har vokst frem på anonyme nettfora, for så å ha reist fra gutterommet ut i det virkelige liv.

Det som skiller Kulturkrig fra forgjengere som Kill All Normies!er ikke bare at den gir et unikt blikk på den norske diskursen, men også at den ser det hele gjennom en venstreorientert, istedenfor en liberal linse. Det har konsekvenser.

Les også: Nytt album fra Honningbarna: Lett å like, men ikke alltid av de rette grunnene

Tromp begynner og avslutter med å hevde at man ikke kan overvinne ytre høyre uten å forstå at ytre høyre er en del av oss. Hverken ABB, eller andre unge sinte, menn oppstår i et vakuum, skal vi tro Tromp. Derfor bør de heller ikke studeres som atomiserte og løsrevet fra en sosial kontekst, men som toppen av et større diskursivt isfjell.

For Tromp henger alt fra Breivik til Trump sammen i et stort høyrepopulistisk nett. Hun hopper frem og tilbake mellom ting man kanskje ellers ikke ville sett på som så tett relaterte. Denne strategien fungerer stort sett godt som et retorisk grep. Her og der føles bruddene unaturlige, men grepet kan forsvares av at det får fenomener, som for eksempel Trumps krig mot the fake news media og norske høyrepopulisters mimikk av den, til å ligne betydelig mer på Hitlers kamp mot den såkalte løgnpressen enn vi vanligvis tenker.

På litt under 300 sider er Kulturkrig er ambisiøst prosjekt. Med hundrevis av fotnoter går hun dypt inn i premissene for den høyreekstreme "ideologien", i den grad det er en koherent filosofi å finne der.

Les også: Brenn er serverer et album som er både sylskarpt og køddent

Forfatteren tilnærmer seg sine studieobjekter med et passende nivå av respekt og forståelse for det hun karakteriserer som en “dyp eksistensiell angst” for å miste det kjente, og bli skiftet ut, som de ytterliggående politikerne spiller på og utnytter. Uten at det sies rett ut, kommer det frem mellom linjene sterke antydninger om at denne angsten egentlig er en forakt for modernitet og nyliberal eksisterende kapitalisme.

Det er, som Tromp selv sier, lite som egentlig er nytt med premissene til det nye ytre høyre. Utenom hvordan sosiale medier gjør det enklere å leve i alternative virkeligheter, i tillegg til at algoritmene premierer innhold som skaper sterke følelser, noe ytre høyre har tjent godt på.

Boka er generelt sett blottet for løsninger, og forsøker heller ikke å være noe annet enn beskrivende. Det er et valg som kan problematiseres. Det blir opp til leseren å avgjøre hva eventuelle løsninger måtte være.