«SKAM»-anmeldelse: Tenåringsdrama med eksistensiell tyngde
Fjerde og siste sesong av SKAM kan bli stående som den sterkeste.
Anmeldelsen er basert på klippene som er lagt ut på nettsiden fram til søndag 30. april.
En sesong av SKAM med Sana i hovedrollen er etterlengtet – og potensielt fullt av fallgruver. Sana Bakkoush er seriens mest karismatiske karakter med sin karakteristiske svarte klesstil, megetsigende mimikk og kjappe onelinere, som: «Fasiten er feil, for den fikk ikke det samme som meg» eller «hvorfor skal jeg sitte på trynet ditt, er nesa større enn pikken?». Karakteren har vist at en muslimsk kvinne ikke trenger å være undertrykket eller et offer, og at hijab fint lar seg kombinere med gangster-fakter. Problemet var at Sana gradvis fremsto mer og mer som en type: den tøffe innvandrerjenta, både mer moralsk og mer street smart enn de andre i vennegjengen. I sesong 4 måtte man få et mer mangefasettert bilde av denne jenta – og NRK er på god vei, ved å vise ulike verdier Sana dras mellom.
«SKAM»-Iman: Snakker ut om den muslimske troen
Første klipp gir en oppsummering av hvilken tematikk som skal bli bærende gjennom sesongen, en tematikk som den finsk-svenske litteraturforskeren Maïmouna Jagne-Soreau har kalt mellomforskap hos innvandrere: å være midt mellom to identiteter. Sana ser ut av trikkevinduet og beundrer six-packen til noen gutter, men vekkes fra dagdrømmen av et pling fra bønneappen på mobilen. Hun sjonglerer mellom tenåringsbehov og religiøse plikter, og spørsmålet om hun må velge melder seg i stadig økende grad.
Regissør og manusforfatter Julie Andem skal ha honnør for at hun løfter opp et ladet tema som religion. Sesong 3 florerte av religiøs symbolikk, og seriens vakreste scene var da paret Isak og Even ble gjenforent mens Nils Bechs tolkning av den dypt religiøse O helga natt akkompagnerte den homofile kjærligheten. Denne gangen går Andem midt inn i aktuelle samfunnsspenninger som mange har berøringsangst overfor: islam. I denne sesongens foreløpig vakreste scene gjør Sana seg klar til å be på en fest, med rituell rensing av hender og ansikt foran vasken, før hun stiller seg opp foran en fillerye hun bruker som bønnematte, hvisker på arabisk, svartkledd foran en hvit bakgrunn og synker ned i bønn. Som for å nærmest hamre inn utfordringene ved å være religiøs i et norsk hverdagsliv, blir Sanas forsøk på bønn avbrutt av et par som kommer inn på rommet for å kline.
Visste du? Snart blir det mulig å studere SKAM på UiO
Troen er sterkere enn lysten, har Sana uttalt da hun ble spurt om hun ikke har lyst til å drikke og hooke. Sana fatter interesse for en av brorens kamerater, og det blir etter hvert et påtrengende spørsmål om troen hennes faktisk er det.
Vinner av Fritt ords Honnørpris, Morad Jarodi, kritiserer i Morgenbladet SKAMs framstilling av det å tilhøre to kulturer som for enkelt. Han mener framstillingen kan skape nye krav om at muslimer også må delta på fest, i tillegg til å være tro mot religiøse normer og påbud. I begynnelsen av sesongen kunne man nok beskylde SKAM-skaperne for å være i overkant opptatt av å vise at også muslimer kan feste med vanlig norsk ungdom, og dermed tone ned utfordringene. SKAM er ikke helt fri for pedagogiske innslag overfor målgruppen, enten det gjelder overgrep, spiseforstyrrelser, psykisk sykdom eller nå, fordommer mot islam.
Men det Andem gjør, er å legge hovedkonflikten ikke i Sanas forhold til omgivelsene, men i hennes forhold til seg selv. Når det viser seg at gutten Sana er forelsket i, Yousef, er en frafallen muslim, står Sana overfor et dilemma. Skal hun velge kjærligheten til en ikke-muslim (som er haram)? Eller skal hun følge Guds vilje? Eller finnes det et kompromiss?
Sesong 4 reiser eksistensielle, religiøse spørsmål, og der kjærlighetshistoriene i de foregående sesongene har dreid seg om utfordringene ved å falle for skolens såkalte fuckboy som har en bror som er psykopat, eller elske noen av samme kjønn og med psykisk lidelse, må Sana konfronteres med krav fra selveste Skaperen. Brått er ikke Sana bare en kul hijabi, men en ung jente som konfronteres med et valg av eksistensielle dimensjoner.
Siste sesong av SKAM kan bli stående som en av de beste – inshallah.