Kommer sofavelgerne endelig ut av Mørchet?

Det er valgår igjen: den tiden av året hvor stortingskandidatene jobber ekstra hardt for å menneskeliggjøre seg selv. Ingen vil stemme på en politiker som minner alt for mye om en politiker, og der har riktignok noen en Støre jobb å gjøre enn andre. Blant dem er Arbeiderpartiets leder som var første gjest i Erlend Mørch sin nye satire-serie «Erlend og stortingsvalget», hvor han «stiller makta til veggs slik at du vet hva du skal stemme».

Rådgiveren som ga Jonas Gahr Støre grønt lys til å delta må ha grovt undervurdert Mørchs evne til å sette politikere ut av spill. Det er bare å stålsette seg for 24 minutter med politikervitser som ikke slår an, pinlig stillhet, og masse cringe - som når Mørch slår en dårlig vits om at han stemmer mot sine egne interesser, og Støre tar ham i forkjøpet ved å fremføre en godt innøvd forsvarstale om hvorfor han som rik mann er med i Arbeiderpartiet. Grøss.

Senterpartiets Jan Bøhler er gjest nummer to, og har nok forlatt både hjerte og hode på Grorud. Programmets format ser ut til å falle mellom sprekkene for ringreven. Til ideen om å «uthule all grunnen under Oslo for å lage parkeringsplasser» klarer han ikke å svare mer enn «altså det, jaja, hehe ja». Bøhler slipper billig unna de tøffe spørsmålene – mye fordi han ikke skjønner hva som er lek og hva som er stek.

Les også: Groove som gir deg nakke­skader

Høyres Tina Bru er gjest i tredje episode, hvor hun blir drillet på spørsmål om olje og Afghanistan. På stående fot må Bru argumentere for hvorvidt det var riktig å sende norske tropper til Afghanistan. «Jenter kunne ikke gå på skolen og ta utdanning» sier Bru, før Mørch griper sjansen og spør om det ikke er nok av land hvor jenter ikke får gå på skole uten at man tyr til krig. Touché. Jeg vet ikke om Brus parti får vind i møllene etter opptredenen hennes, men hun skal ha for å være hakket skarpere enn Støre og Bøhler.

Skarpest av alle er likevel Mørch, som er langt smartere enn han gir seg ut for å være. En styrke ved serien, er at Mørchs eklektiske persona i rollen som programleder gir en uforutsigbarhet, noe som er en glede for både seerne og framstillingen av politikerne. Kontrollen de har over sitt eget ansikt utad, takket være pressekontakter og rådgivere, blir brutt ned.

Les også: Gjør Hamlet brenn­ak­tuell

Blir seerne klokere på hvem de skal velge? Vel, jeg tror ingen får spesielt lyst til å stemme på noen av partiene. I Erlend Mørch sine tidligere intervjuserier gjennom Natt&Dag, er klein stillhet og gode spørsmål ypperlig balansert. Denne gangen er jeg usikker på om Mørch prøver å få folk til å bry seg om politikk ved å gjøre noe nytt, eller om han bare vil etablere seg selv som Norges nye satire-konge.

Kommentarfeltene viser derimot at folk som ellers ikke har noe særlig til overs for politikk synes serien er lættis. Politikerne lykkes dessuten med å menneskeliggjøre seg selv, men jeg vedder stemmeretten min på at de heller hadde foretrukket en intervjuer med hallingdialekt og måteholdne spørsmål i beste sendetid. Ett poeng til Mørch som tilsynelatende prøver å aktivisere sofavelgerne. Null poeng til rådgiverne som trodde det var en god idé å sende sjefene sine rett til slakt.

Anmeldelsen er basert på de tre første episodene av serien.