Bunnsolid festivalpop

Hva får du når du blander Susanne Sundfør, Florence + the Machine og Ida Maria? Jo, du får Thea & The Wild. For er det noe frontfigur Thea Glenton Raknes mestrer bedre enn de fleste, så er det overgangen mellom det helt nedstrippa og såre til det rå og rocka.

Cezinando imponerte på Øyafestivalens siste dag: Med følelsene utenpå kroppen

Til tross for noen ganske episke gitarsoloer, tar det litt tid før Thea & The Wild finner sin plass på Øyafestivalens største scene. Det skyldes verken at bandets fem medlemmer ikke er samkjørte eller at det mangler trøkk, for musikalsk sett er det bunnsolid og vokalen upåklagelig - men Amfiet er stort og det krever litt å finne sin plass og samtidig få med seg publikum.

Men etter det man kanskje kan kalle en trygg start, sparker Raknes det skikkelig i gang når hun får med seg publikum på låta «Dark Horse». Her går det fra å være en helt alminnelig konsertopplevelse til en av de bedre. Låtutvalget er variert, og tidvis går tankene ikke bare til ovennevnte musikere, men også band som Fleetwood Mac. Og det er på ingen måte feil.

Glad i rogalandsdialekt? Eller gitar på nach? Da var Tønes konserten for deg: Mangler et skikkelig høydepunkt

Når Raknes mot slutten roper «ække vi rå?!» er hun i sitt ess. Det er denne Raknes man vil se mer av og som helst skulle kommet tidligere. Thea & The Wild leverer kanskje ikke den aller mest minneverdige konsertopplevelsen i år, men det er utvilsomt særs fornøyelig festivalpop.