Øyafestivalen
En følsom rockestjerne
Bendik leverte sterkt og sårt på «verdens beste festival».
Klokken er blitt ti over sju på Øyalørdagen, og Bendik entrer hovedscenen.
«Huh, jeg trodde det var en gutt», sier venninnen. Men Bendik er 27 år gamle Silje Halstensen fra Bergen, riktignok stødig backet av tre mannlige bandmedlemmer. Alle fire jobber hardt fra første stund, men det er Bendik som styrer showet - og det gjør hun med glans. Hun løper og hopper og tar flere turer ned fra scenen. Det er ingen tvil om at hun koser seg.
«Dette er verdens beste festival!» roper hun ut, og publikum jubler tilbake.
Universitas tok en prat med Bendik tidligere denne uken: – Bendik er der jeg får ut all dritten
Bendik har en sterk, klokkeklar stemme, som er minst like bra live som på plate. Lyden er god, og låtene bærer langt oppover gressbakkene. Hun har en eim av ekte rockestjerne over seg, med wet look-hår, vide dongeribukser og en upåklagelig dose sceneutstråling.
Cezinando hadde æren av å avslutte Øya 2018, og gjorde det godt: Med følelsene utenpå kroppen
At Bendik også er et følelsesmenneske er hevet over enhver tvil - låtene er såre, følelsesladde og dypt personlige. «Har dokkar noen gang vært skikkelig, sånn skikkelig triste? Denne går ut til alle dokkar!» annonserer hun før «Hjertebank og kulde». Men selv om de fleste av tekstene er tematisk like, fremfører hun dem med en intensitet og innlevelse som gjør at man tror på alle sammen. Når det er sagt, hadde en liten pause fra det tunge stoffet ikke akkurat skadet. Det blir veldig mye moll i monitor.
Mot slutten av settet legger bandet ned instrumentene, Bendik tar plass aleine foran pianoet for å spille «Perfekt», og kveldssolen titter frem mellom løvkronene. Det er en enkel tekst, et enkelt arrangement, men fremkaller uten problemer gåsehud. Så enkelt kan det gjøres.