Forrige ukes hotteste singler
Lurer du på hva du skal fylle spillelisten med? Det gjør ikke vi! Les, lytt og nyt.
Moyka – Illusions
Nå som samfunnet åpner opp og dansegulvene snart står klare, er Moykas nye hit den perfekte låta å finne tilbake til dine pre-covid dansemoves. Med catchy rytmer og et refreng som klistrer seg på hjernen, føles låta som en god blanding av det beste fra Robyn, Zara Larsson og Röyksopp. Med «Illusions» beviser den ferske artisten en gang for alle at den skandinaviske pop-en er langt ifra død. Dansefaktoren veier opp for klisjélinjer som «You opened up my heart like you open a door» — i krig og poptekster er alt lov. Bak artistnavnet skjuler hallingdølen Monika Engseth seg, og hun er en selverklært «norsk popheks». La deg selv fortrylles — Moyka er definitivt en stemme man skal holde ørene åpne for fremover.
Kaspara – Som meg
Kasparas debut-ep «Ferske bringebær» kommer som et friskt pust i høstmørket. Tekstene er ærlige og nakne med skarpe poeng — Kaspara er en minst like god lyriker som vokalist. «Som meg» er kanskje den mest personlige og eksperimentelle låten, hvor ironisk nok velkjente reggaeton-rytmer møter lovsang. I gladkristen stil synger hun om å ikke føle seg bra nok, om usikkerhet, og i stedet for Jesus er det seg selv hun løfter armene for og hyller. Selv om det «Vil alltid være noen som er bedre enn deg» som «Synger renere, mye penere», viser Kaspara fingeren til lav selvtillit og kvass selvkritikk. «Som meg» er en solid og lovende debut.
Les også: Joik og Kork for naturen
Kobe – Forliset
Vi er så jævlig i Bergen. Jadda! Lydbildet går langt ned, plutselig er vi på melankolsk nach og/eller regntung søndag. Det er mye elektronikk i monitor sånn rent instrumentalmessig, gjennomprodusert til tusen, men det er ikke feil, det. Jeg veit ikke hva jeg synes om sette opp et intenst melankolsk piano mot en ganske spiss trap beat — og det blir ærlig talt litt kjedelig i mellompartiene. Men dramatikk er det i alle fall, og produksjonen står for stemninga. Vokalen er så klart ekstremt Bergen, og det må jo være lov. «Eg e for lengst forlist» — skjønner den, kamerat. Ville ikke nødvendigvis satt på denne på hjemmefest (litt avhengig av festen — kanskje på kosenach med bergensere?). Uansett herlig søndagsmusikk, altså. Ikke verst!
Wild man riddim – On a jetpack to Cuba
Hva er dette for noe? Jeg har aldri hørt noe som ligner, jeg. Har du hørt noen som kombinerer el-orgel og latinamerikanske rytmer før? Kanskje jeg bare følger for dårlig med. Helt rått er det i alle fall. Jeg begynner å lure på om jeg drømmer, liksom, eller om jeg faktisk er på en jetpack over Atlanteren helt på ordentlig. Vi snakker forresten helt fullstendig instrumentelt, det er ingen som synger noen ting her, men det er diverse horn og blåsere, perkusjon, svaiende bass — mmmm. Spør du meg høres det ut som et helt orkester — et jazzorkester, altså. Fett. Detta svinger, det er det ingen tvil om. Gleder meg til å sette på denne låta på fest og danse hemningsløst.
Les også: Kunst på spiss med kvinnepiss
Henriette Eilertsen – Pastorale
Å fy farao. Jeg begynte å grine med en gang, jeg. Kanskje jeg bare er bakfull eller noe, men dette her rører ved hjertestrengene. Det er altså snakk om fløytespill, forresten. Albumet heter «Poems for Flute», og låta som får meg til å drukne i tårer er «Pastorale», som er første (og kanskje eneste) singel. Ok, men hvorfor begynne å grine av noen som tuter på en fløyte, liksom? Jeg veit ikke, men det er noe eget med blåseinstrumenter — man hører liksom at musikeren river og sliter med pusten. Det gjør noe med lytteopplevelsen å høre at aristen jobber på spreng med å lage lyder, man blir revet med ikke bare i musikken, men også i den som spiller og dennes engasjement. Henriette Eilertsen hadde jeg aldri hørt om før, hun er ganske ny i gamet (dvs. det proffe gamet), men vi gleder oss til fortsettelsen.
Ukas nevneverdige
The Northern Belle & co. – Chicago
Sufjan Stevens har kuratert denne låten framført av 5 kvinner – leker ikke desperat gråtestund.
Anders Jakobsen - Retox
Jeg ser sikader som danser i skyggene fra et bål, dokumentert gjennom Angelo Badalamenti.
Egge – Crooked front teeth
Tenna på tørk og musikken på kokingen.
Metteson – Under your shirt
Fatalistisk pop – skjebnen lever!