«Når jeg faller»: – Alle venter på at det hele skal gå rett vest

Mens rusavhengige Joachim halvveis forsøker å komme seg tilbake til samfunnet, får han som lyn fra klar himmel omsorgsansvaret for sønnen i fanget når eksen blir arrestert for oppbevaring av narkotika. En sønn han langt på vei har neglisjert, til den grad at han ikke engang kjenner ham igjen når han skal plukke ham opp på skolen. At Joachim, som vakler seg tilbake til nykterhet, velger å innta farsrollen, setter ytterligere press på den allerede skakkjørte familiedynamikken. Velfungerende relasjoner er for lengst en saga blott.

Alle venter bare på at det hele skal gå rett vest, noe verken broren, eksen eller psykologen legger skjul på overfor Joachim selv. Da er det – selvfølgelig – også det som skjer. Preben Hodneland gjør en troverdig prestasjon i hovedrollen, og evner å ta publikum med på alle av Joachims opp- og nedturer på overbevisende, og til tider rent skremmende vis.

Universitas har anmeldt høstens store katastrofefilm: Velskapt våt drøm for oslohatere

Man kan fort velge å avskrive filmen som nok en norsk film som er tematisk tung og visuelt blass, og den er i tillegg prosaisk og nøkternt fortalt. Regissør Arnesen velger i stor grad vekk musikk til fordel for reallyd. Det stormer i busker og trær, bølgene slår mot svabergene, og grusen knaser under joggeskoene på vei til og fra hytta på Nesodden, hvor Joachim og sønnen bor. Fargepaletten er også iøyenfallende grå. Det er overskyet hele tiden. I filmens åpningsbilde fra kontoret til Joachims psykolog, grenser det til det parodiske. Hun har tilsynelatende vært på Ikea og kjøpt alt hun kunne finne i fargen «granitt». Disse virkemidlene er en smule overflødige, selv om de komplimenterer filmens alvorstyngede stemning. Likevel hadde den utvilsomt blitt mer levende om man ikke gikk for de mest opplagte stilistiske valgene.

Man sitter kanskje ikke igjen med noen nye perspektiver når rulleteksten melder seg, men det er ikke dermed sagt at filmen ikke gjør inntrykk. Det er viktig å ikke glemme de mange som på forskjellige måter påvirkes av rusavhengighet hver dag. Men det er ikke nok. Når jeg faller er på ingen måte en dårlig film, men veldig minneverdig er den heller ikke.

Frister det å gå på kino billigere?Digg og lavterskel med film