«Fjasejurist» Anine Kierulf: – Jeg er ikke en veldig høytidelig person
I et hus i Torrevieja ble en av Norges skarpeste jurister til.
– Jeg var ikke sikker på det med jussen. Jeg er jo fra Oslos beste vestkant, og der skal liksom alle gå der, sier Anine Kierulf.
I et stivbent og dresskledd miljø legger hun sin stolthet i å være jovial, og nå er hun dama Dagsnytt 18 tilsynelatende alltid ringer først. Grunnen til at hun begynte på juss?
– Det ble for dumt å la være bare fordi alle andre skulle!
Husker du denne? Kirærulf opplever ytringsbegrensninger
Plassen foran Litteraturhuset er badet i varm høstsol, og Kierulf kjøper seg like godt en øl.
– Er dere helt sikre på at dere ikke vil ha noe?
Kierulf beskriver seg selv som en flittig student, som ble fort trøtt på fest og var spandabel utover det studentøkonomien tillot. Hun satt for det meste på lesesalen, bortsett fra formiddag tirsdag og torsdag: Da syklet hun i marka og hørte radioprogrammet IRMA1000 på sin gule walkman.
– Jeg var nok en nerd, men kan jeg bare få si at jeg ikke var en kjempenerd?
Hun ler.
– Jeg gjorde det jeg skulle!
Morten Hegseths studietid: Cocky, men skjør
Som student havnet Kierulf midt i en reform: Tre år uten eksamen, rundet av med en uke eksamen. Kollokviegruppa hennes dro i eksil til Torrevieja.
– Vi skulle ha med oss 120 kg pensum, men det måtte vi sende i posten. Vi leide et hus, Casa Juris, og var nok ganske flinke. Løste en fakultetsoppgave før lunsj, én etter, forteller hun. De delte en PC for å sende oppgavene hjem til faren hennes, som syklet ned på jussen med to utskrifter, én til fakultetet, og én til en høyesterettsdommer.
En høyesterettsdommer rettet fakultetsoppgavene deres?
– Ja, nå kan jeg vel ikke røpe navnet hans for da blir han nedrent av studenter! Det hendte vi ringte ham fra en telefonkiosk ved der vi bodde, da pleide han å si: Tenk litt mer som Arne!
Kierulf ler høyt, og påpeker at Arne nok var den flinkeste i kollokviegruppa.
– Arne er så reflektert, vær mer som ham!
«Jævla homo»-Gisle: – Der gikk visst grensen min
Etter studiene har Kierulf gjort nesten alt som gjøres kan med jussen: Fra universitetet til fagdirektør, som advokat og dommerfullmektig. Det skal godt gjøres å ikke ha litt ærefrykt for dama, men det vil hun ikke ha noe av. Hun påpeker at selv om hun kan virke veldig faglig trygg, er hun heller gjennomgående ganske usikker – og håper studenter vet de kan nærme seg henne.
– Jeg er ikke en veldig høytidelig person. Jeg kan godt begynne ganske formelt, men så fort anledningen byr seg vil jeg heller fjase litt.
Tenkte du da du gikk på jussen at du kom til å fjase på Nytt på Nytt i beste sendetid?
– Tvert om! Jeg har aldri visst hva jeg skal bli, protesterer Kierulf.
– Jeg vet det ikke ennå! Alt jeg vil er at det jeg gjør skal være meningsfylt. Og fjasejurist hadde jeg aldri trodd!