Blå kors:- Bekymringsfullt alkoholforbruk under fadderuken

– Det er vanskelig å være med på Fadderullan uten å drikke. Den eneste måten å bli akseptert på er å late som om du drikker, forteller fadder Fredrik Uhl som går tredje året på økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI.

Han tror mange studenter føler et drikkepress under fadderukene. Selv har han skjult at han er avholds. Han kjøper inn alkoholfri Carlsberg, som er nærmest identisk lik Carlsberg pilsen, og deltar på drikkeleker med faddergruppa uten å vekke mistanke.

– Man blir jo dømt hvis man ikke drikker. Det er jo grunnen til at jeg «faker» det, sier Uhl og legger til at han er lei av å få spørsmål om hvorfor han ikke drikker.

Dropper å bli med

Ifølge Uhl er ingen av fadderbarna hans avholdende. Han frykter derfor at personer som ikke drikker unnlater å møte opp i fadderuken fordi det er så mye alkohol involvert.

– Innesluttede personer kvier seg nok for å henge med dritings medstudenter. Dessuten føler folk seg krenket når noen sier at de ikke drikker, sier han.

Uhl synes det er artig å omgås folk, uavhengig av promillenivå, men i fadderuken har han innsett hvor lite givende det er å snakke med snøvlende fulle folk som skriker en inn i øret for å få kontakt.

– Bekymringsfullt

En undersøkelse fra høsten 2014 utført av Sentio, på vegne av Universitas og Norsk Studentorganisasjon, viste at [én av tre studenter](1) opplever drikkepress i fadderuken.

Jan Eleverum, generalsekretær i Blå kors, advarer mot trenden.

– Drikkepresset blir et problem når alkohol er en vesentlig del av de sosiale aktivitetene. Den fuktige alkoholkulturen vi har sett fører til et alkoholforbruk som er bekymringsfullt, sier han.

Elverum forteller at det for få år siden ble avdekket at mange studenter hadde fått helsemessige plager på grunn av alkoholkonsumet. Han håper at de som arrangerer fadderukene og studenthelsetjenesten tar tak i utfordringene.

– Det er studentmiljøene selv som må ta ansvar for å skape en sunn alkoholkultur. De må ta hensyn og inkluderer alle. Samtidig må studentmiljøene forstå helseutfordringene som aggressiv drikking over mange dager utgjør.

Fadderne jobber med saken

Andreas S. Kutås, faddersjef for Fadderullan, forteller at de har tatt grep for å bedre situasjonen. Ifølge Kutås har fadderstyret satt inn tiltak for å redusere drikkepresset under Fadderullan.

– Vi har i år lagt større fokus på dagsarrangementer og alkoholreduserende tiltak som en del av det viktige arbeidet for å skape en trygg og god start på studietiden ved BI, sier han.

Også faddersjef ved Universitetet i Oslo, Ellen Filmberg, er enig i at det høye alkoholkonsumet er en utfordring. Hun synes det er trist å høre at studenter føler de må late som at de drikker for å bli akseptert.

– Vi har snakket mye med faddersjefene på fakultetene som igjen har snakket med sine faddere om at vi skal ha et alkoholfritt fokus, og unngå å legge opp til drikkeleker, sier hun.

Filmberg tror imidlertid ikke at drikkepresset er spesielt for fadderukene.

– Jeg tror dette gjelder for hele året.

Les også: Den store fadderduellen

Vanskeligere å bli kjent

Å plassere ansvaret for det massive alkoholkonsumet under fadderukene hos arrangørene blir for enkelt, mener Uhl. Han mener at drikkingen blir ekstra synlig i fadderukene.

– Vi har jo ikke parker for å legge opp til drikking, men siden vi har parker så kommer folk dit for å drikke. Sånn føler jeg at det er med fadderukene og. Poenget er jo egentlig ikke at man skal drikke, men i og med at det er en så stor del av kulturen så blir det sånn, sier Uhl.

– Men er det ikke vanskeligere å bli kjent hvis du ikke drikker?

– Det er vanskeligere å bli kjent med folk hvis du ikke er med i drikkekulturen. Jeg er med i drikkekulturen uten å drikke, så jeg mener at det er mulig.

Les også: Knekker fadderkoden?