Skål for drikkepresset

Du befinner deg på et vors i fadderuka. Samtalen og drikken flyter, du legger kanskje merke til den søte fadderen, og tror du også har funnet din beste venn som skal redde deg fra et kjedsommelig studieliv de neste tre årene på bachelor i historie. Alle disse antagelsene virker logiske, og de gjør det hovedsakelig på grunn av én ting: alkohol.

Gleden skal imidlertid vise seg å være kortvarig. For mens man koser seg, snakker om alt fra nyplatonsk filosofi til «lolle memes» og pimper øl, er det alltid en selvgod, bedrevitende gjøk som sier noe i retning av «alkohol er faktisk skadelig». Det er han som selv mener han har sunne drikkevaner, men som oftest ender opp ravende og splitter naken bakerst på N2-bussen hjem. I kveld sitter han med sin åttende gule boks fra Ringnes bryggeri og messer om at «man ikke må utøve drikkepress».

Les også: Paradise-Grunde vil bruke kjendisstatusen til å kjempe mot drikkepress

Den evigvarende kaklinga om ikke å utøve drikkepress innprentes stadig, spesielt i fadderukene. Men de som ikke drikker er ikke en minoritet som trenger vern. De har gjort et – for noen beundringsverdig – valg, men i det valget ligger det også å være utenfor i noen sammenhenger. Voksne mennesker som gjør et bevisst valg, må ikke tas hensyn til. Men det blir de.

Er virkelig viljen til selvtekt så stor at man må ha drikkepresset i bakhodet hver gang man gjør det de fleste av oss tross alt bruker utallige kvelder på? Det er på tide å slå et slag også for de positive sidene ved alkoholen.

Ikke vits uten alkohol: Gjestelistas Simen Flotvik Mathisen hadde droppet fadderuka om han ikke drakk

Mest sannsynlig ville du ikke møtt livspartneren din, ikke hatt samme vennegjeng, og ikke hatt de samme vage, men fantastiske minnene fra sene kvelder på Bør & Børsen om det ikke hadde vært for maltet brygg eller trampede druer. Selv har jeg mange av mine beste minner i påvirket tilstand: mine første, spake møter med det motsatte kjønn og utallige herlige sommernetter på Sørenga. Så har jeg også noen ikke så heldige opplevelser. Men det er en del av det å være menneske, og man lærer av sine feil. Det er en del av det å bli voksen.

Og la oss være fullstendig ærlige: de fleste begynte å drikke lenge før fylte 18 år. Gjennomsnittlig debutalder er 15 år, ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet fra i fjor. Da er det såkalt «drikkepress» fra jevnaldrende som fører deg til bunnen av flaska – man begynner å drikke fordi alle andre gjør det. Det er ikke en ubetinget dum ting. Revyfestene på videregående er noe jeg fortsatt ser tilbake på og smiler av. Jonas som spøy midt på dansegulvet eller Mari som prøvde på en spagat, men endte med å forstrekke begge lårene. Minnene er mange, og i hovedsak gode. Takk, drikkepress.

Juvente og Actis har verdens enkleste jobb: å appellere til folks logiske sans, og hever avholdsfanen i mer eller mindre alle sammenhenger. Det er en langt mer krevende øvelse å skrive varmt om vårt kollektive yndlingsrusmiddel. En av hovedinnvendingene mot alkoholkonsum er at det er en fallitterklæring til det moderne mennesket: at vi trenger alkoholens effekter for å ha det gøy.

Mener man blir dømt hvis man er avholds: BI-studenten Fredrik Uhl «faker» at han drikker

Stopp en hal! Vi trenger det ikke, men vi gjør det av den enkle grunnen at det er forbanna moro. Det ligger i menneskets natur å ruse seg. Til alle tider, i alle sivilisasjoner har man funnet en måte å ruse seg på, det være seg ayahuasca i Amazonas, khat i øst-Afrika eller alkohol i faddersivilisasjonen.

Så skal man selvsagt respektere de som ikke drikker. Det betyr ikke at vi skal ta så mye hensyn til dem. Når vi nå er så heldige at vi i Norge har gode drikkevaner, et statlig monopol som begrenser tilgangen og gode hjelpetiltak for de som sliter med for stort forbruk, må man også kunne nyte alkohol med den beste samvittighet. Det fortjener vi. Kjære student: Gi etter for lystene dine. Det handler om å leve i nuet. Drikk både med måte og glede. Men mest glede.