Vi redder ikke kloden med elitestudier
«Honours-programmet tar opp sårt tiltrengte ressurser, som ekstra mentorer og lesesaler ordinære studenter ikke får», skriver representanter fra Venstrealliansen i dette leserbrevet.
Vi kan lese i [Universitas 15. september](qq) at UiO skal tilby et nytt grønt studieprogram som skal skape et radikalt skifte. Men hvor radikalt er det egentlig med et svært begrenset Honours-studium med 25 plasser? Vi er enige i at det trengs et radikalt skifte på klimafronten. Dette fordrer også at vi involverer klima i universitetenes pensum og sørger for at vi har aktive forskningsmiljøer som kan drive forskning og utvikling, slik at vi har teknologien til å holde oss under 1,5-gradersmålet.
Les også: «Når vil Adam endelig få sin rettferdighet, Svein Stølen?»
Men å bruke enda mer ressurser på allerede ressurssterke studenter er neppe den samfunnsmessig beste måten å drive utdanning på. I motsetning til eliteuniversiteter i Storbritannia og USA er norske universiteter bygget på prinsippet om likhet.
Masseuniversitetet er basert på at barn fra arbeiderklassefamilier skal ha den samme tilgangen på universitetet som den øvre middelklassen. Nå virker det som at jaget etter prestisje og anerkjennelse er rådende, blant annet ved å tiltrekke seg de aller beste og flinkeste studentene.
Vi mener at universitetenes begrensede ressurser heller bør brukes til å gi en god nok utdanning til at folk flest skal kunne lykkes. Honours-programmet tar opp sårt tiltrengte ressurser, som ekstra mentorer og lesesaler ordinære studenter ikke får.
Les også: «Rasisme er uakseptabelt»
Fra 2020 driftes Honours-programmet direkte fra UiOs budsjett, siden det ikke lenger blir finansiert av statsbudsjettet. Da havner programmet i direkte konflikt med pengebruken på ordinære studieprogrammer, som har langt flere studieplasser enn 25. Særskilt pengebruk bidrar til å skape et A- og B-lag innenfor utdanningsprogrammene.
Masseuniversitetet er basert på at barn fra arbeiderklassefamilier skal ha den samme tilgangen på universitetet som den øvre middelklassen
Det er også et problem at denne «grønnmalingen» av elitestudier bidrar til å delegitimere klimakampen. For å gjennomføre de enorme samfunnsinngrepene vi trenger for å komme under 1,5 gradersmålet, trenger vi stor folkelig oppslutning om klimapolitikken. Likevel ser vi et stadig tydeligere skille mellom en kulturell middelklasse som skal redde kloden, mens andre deler av befolkningen protesterer.
I Frankrike tok flere tusen til gatene med gule vester etter innføringen av flate klimaavgifter. Et elitestudium som hevder å være klimabevisst, men som i praksis fungerer mest som cv-mat for studenter fra velstående familier, vil bare bidra til å forsterke denne polariserende trenden. Vi ønsker alle gode krefter velkommen i klimakampen, men vi redder ikke kloden med elitestudier.
Les også: «Norge på plata – et land i oljerus»