Humanioras forbannelse: HF-gutten kommer i de fleste former, men som oftest er han høy og tynn, smått anemisk med runde briller og en bok under armen. Alltid en bok under armen. Illustrasjon: Simen August Askeland.
Humanioras forbannelse: HF-gutten kommer i de fleste former, men som oftest er han høy og tynn, smått anemisk med runde briller og en bok under armen. Alltid en bok under armen. Illustrasjon: Simen August Askeland.

HF-gutten må tenke seg om og holde kjeft

Glem fremtidig arbeidsløshet, det er HF-gutten som er problemet.

Hvis denne kvinnen mener at menneskene trenger hverandre, hva med eremittene da?» Det er våren 2015 og mitt aller første møte med HF-gutten, en vanlig rase på øvre Blindern. Denne gangen rekker han sin tynne, lange arm opp i exphil, et fag kun HF-gutter kan elske. Her er det nemlig rom for å rekke opp hånda og spe på med sin enorme kunnskap for enhver som har tatt videregåendefaget Historie og Filosofi, og tenker at det har gjort deg omtrent like kvalifisert som professoren som tålmodig forklarer hva «denne kvinnen», altså Simone de Beauvoir, hadde skrevet om eremitter.

Humaniora under angrep: Minner om Hitler

Ikke bare skal nye studenter utsettes for fadderukefyllesyke, evige køer på Akademika og angsten som synker inn når det går opp for deg at du skulle ha lest pensum før første forelesning. Holder du til øst for Frederikkeplassen er sjansen stor for at du også må møte HF-gutten. Han er de humanistiske fagenes forbannelse, men finnes også på andre fakulteter. Det er ham humaniorameldingen burde handlet om.

HF-gutten kommer i de fleste former, men som oftest er han høy og tynn, smått anemisk med runde briller og en bok under armen. Alltid en bok under armen. Studerer han litteratur er han tilfeldigvis mest opptatt av mannlige forfattere, studerer han filosofi synes han at du må forstå at det ikke er så rart at det er mest menn på pensum, det er tross alt de som har vært de største tenkerne.

Alle har vel lest Knausgård? sier HF-gutten.»

HF-studenter sliter med å få jobb: Selv er de ikke bekymret

– Se for deg et tog, kan han gjerne si, som er på vei mot fem uskyldige mennesker. Hvis du endrer togets retning vil kun ett uskyldig menneske bli drept. Hva ville du gjort?

HF-gutten har lest alt annet enn pensum, og er ikke redd for å vise det. At foreleseren har en plan for timen som innebærer å komme gjennom litt andre ting enn HF-guttens brillians har han ikke tenkt på, for han har faktisk lest et dikt av Sigbjørn Obstfelder som er ganske relevant for det foreleseren snakker om akkurat nå.

Kunnskapsministeren: Humaniorastudier har veldig lave krav

Det er ikke en nyhet at menn oftere tar ordet enn kvinner. Forskning viser at både kvinner og menn tror at kvinner snakker mer enn de faktisk gjør, at kvinner og menn er mer kritiske til innlegg fra kvinner og at kvinners innlegg blir stoppet langt oftere enn menns i debatt. Løsningen som presenteres er ofte den samme: kvinner må snakke mer.

Du skal være en passe fastgrodd type for å ikke si deg enig i at undervisningen blir best hvis studentene deltar litt. Det er en god ting at forelesning kan være mer enn høytlesning fra en powerpoint. Ikke alle som tar ordet i forelesninger eller seminarer er HF-gutter, men de er lette å få øye på: de stiller ikke spørsmål for svarets skyld, de tar gjerne en god porsjon av den avsatte tida og de begrenser seg ikke. «Alle har vel lest Knausgård?» sier HF-gutten i et seminar om 1800-tallslitteratur. «Er det ikke et slags skjøgemotiv i dette diktet?» foreslår HF-gutten. Ikke bare går han deg på nervene, han kaster også bort tiden din. Kom du på seminar for å lære deg forskjellen på jambe og troke? Synd for deg, nå blir det tjue minutters diskusjon om skjøgemotiver.

Kvinner bør snakke mer, sies det, og ofte er det helt riktig. Men noen ganger bør en HF-gutt også tenke seg om og holde kjeft.