Illustrasjon: Simen August Askeland
Illustrasjon: Simen August Askeland

Smakløse tapasjurister

Det juridiske studiemiljøet har blitt solgt til rike advokatfirmaer. På tide å heve kjøpskontrakten.

Mens universitetets humaniora- og statsvitenskapsstudenter har en oase for seg selv på Blindern, befinner jusstudentene seg i sentrum, med næringsliv på alle kanter. Det merkes. De tunge advokatfirmaene – Wikborg og Rein, Wiersholm, BAHR, Arntzen de Besche – gjennomsyrer jusstudentenes hverdag. De sponser alle studentforeninger, og inviterer til sine lekre lokaler på Tjuvholmen, hvor det serveres mikrobrygg og sushi til eksamensrettede forelesninger. På Frokostkjelleren, jusstudentenes tilholdssted, kjøper du ikke en GT, men en «Wiersholm».

På Frokostkjellern, jusstudentenes tilholdssted, kjøper du ikke en GT, men en «Wiersholm»

Bånd mellom læringsmiljøer og arbeidsliv er i utgangspunktet et gode. Mange vil misunne jusstudentene en bransje som vier dem så mye oppmerksomhet. Men det er et problem at oppmerksomheten kun kommer fra en fargeløs masse av pengesterke advokatkontorer.

Det store flertallet av studentene ender nemlig et helt annet sted enn på disse advokatkontorene. Juristforbundets kandidatundersøkelse i 2014 viste at bare 43 prosent av nyutdannede jurister havner i privat sektor. Kun en brøkdel av disse ender hos Oslos store advokatfirmaer. Ressurssterke, men helt marginale aktører, forvrenger altså inntrykket av hva som er viktig og relevant under studiet.

Advokatfirmaenes dominans er dermed med på å underbygge et beryktet og unødig karakterpress. Firmaene stresser opp studentmassen, slik at de selv får et stort marked å plukke de beste fra. Som Cato Schøitz påpekte til Universitas i 2015: kun B-snitt eller bedre dersom du som nyutdannet skal bli fullmektig hos Schøidt. 18 prosent av studentene har B-snitt eller bedre – de fleste har ikke sjans.

Alle forstår at advokatfirmaenes raushet ikke kommer av god vilje. De driver reklame, og reklame virker. Selv om undersøkelser indikerer at de ikke utkonkurrerer bærende institusjoner som politiet og utenriksdepartementet i attraktivitet, er det næringslivets propaganda som lærer studentene hva det vil si å være jurist. Det man investerer i, eier man en del av. Studenter er intet unntak.

Slik drypper pengenes innflytelse over i selve faget. Firmaenes kjerneområde – kontraktsrettslig problemløsning – står høyt i kurs hos studentene. Det er dette som er relevant, hviskes det under forelesningene. Teorispørsmål er ut, presisjonslesing og konkret oppgaveløsning er inn. Man lager juridiske håndverkere, perfekte advokater. Svært gunstig for advokatfirmaene, neppe gunstig for dybden og bredden i faget.

Det er ingen ønskesituasjon at neste generasjon A- og B-jurister er eksperter på å vinne saker for en arbeidsgiver, men ikke tenker en eneste kritisk tanke om sammenhengen mellom jussen og samfunnet den regulerer. Juristers rettsoppfatning betyr faktisk noe for hva slags rettsstat vi får.

Hvert år er det for eksempel utallige studenter som urettmessig taper penger fordi de mangler ressurser til å tviste mot utleieselskaper med skarpe advokater på innerlomma. Slik skal det ikke være. Formålet med juss er å hindre at makt, herunder økonomisk makt, automatisk gir rett. Dette lar seg ikke gjøre hvis jurister ser seg selv som leiesoldater.

Vi står som kjent også overfor en klimakrise, som skal løses ved hjelp av lover og regler. Men slike høytsvevende problemer er visstnok irrelevante for arbeidslivet og eksamen, og klimasaken byr heller ikke studentene inn med hvitvin og tapas.

Så kjære jusstudent, det er altså ingen lov som tvinger deg til å velge faglig fordypning og karrière etter samvittigheten, men vit at din blindhet bidrar til å utslette all relevans og legitimitet fra ditt eget fag. For å hjelpe deg å forstå dette, bør studentforeningene slutte å tilbe rike advokatfirmaer som høye beskyttere. Ledelsen på fakultetet må dessuten insistere på at teori og kritisk refleksjon er viktig. Slik at du ikke blir en tapas-jurist. Vi trenger ikke flere av dem.