Jussprofessor: – SiO bryter loven

– Det er underlige greier, det er feil alt sammen. Det er helt utrolig, utbryter ekspert i formuerett og jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Kåre Lilleholt.

Universitas har den siste tiden vært i kontakt med flere studenter som føler deg dårlig behandlet i møte med depositumsprosedyrene til SiO bolig.

Korte klagefrister og merkelige gebyrer er blant tingene som går igjen.

Men ifølge jussprofessor Lilleholt har ikke studentene bare blitt dårlig behandlet, studentsamskipnadens depositumspraksis bryter loven på flere punkter:

1. For kort klagefrist på depositumsgebyr

2. At SiO krever inn penger fra depositumet selv, ikke gjennom banken

3. At SiO sitter med tilgang til studentenes depositum

Kathinka følte seg lurt av SiO: - Jeg føler at jeg er blitt dårlig behandlet

– Tramper på leieboere

I forrige uke skrev Universitas om Kathinka H. Wang som ble trukket 900 kroner fra depositumet fordi hun leverte nøklene til boligen sin 20 minutter for sent. Kathinka fikk ingen advarsel om at dette ville trekkes fra depositumet, og klagefristen hun fikk oppgitt var på åtte dager.

Dette er lovstridig, ifølge Lilleholt.

Husleieloven slår nemlig fast at dersom utleier krever penger utbetalt fra depositum må de først sende en begjæring til banken, deretter skal banken videresende kravet til leietaker som får fem uker på å motsi seg kravet.

Denne prosessen har SiO imidlertid valgt å se bort ifra.

– Vi sender en faktura for det vi mener at leietaker skylder, leietaker kan etter det velge å betale fakturaen eller å få beløpet trukket fra depositum. Klagefristen løper fra den ovenfornevnte fakturaen sendes og ender åtte dager etter at sluttavregningen kommer, forklarer direktør i SiO bolig, Trond Bakke.

Banken brukes altså ikke som mellomledd når SiO krever erstatning fra depositum.

Gjemmer seg

– Depositumsprosedyrene forholder seg til forskriften og paragrafen om studentsamskipnaders leieforhold, sier Bakke, som hevder at SiO har hjemmel til dette i en særskilt paragraf og forskrift som trådte i kraft i 2009.

Paragrafen og forskriften gir blant annet studentsamskipnader rett til å operere med én felles depositumskonto for alle sine leietakere. Dette gjør at alle depositumspenger som blir betalt til SiO havner i samme konto.

Men hverken paragrafen eller forskriften nevner noe om fritak fra den vanlige prosedyren.

Jussprofessor ved UiO, Kåre Lilleholt, understreker at SiO ikke har rett til å unnlate å følge de samme prosedyrene som andre utleiere når de krever penger fra depositum.

– Den forskriften som kan være aktuell sier ikke noe om dette. Det er en veldig kort forskrift som ikke åpner for at SiO kan ha egne avtaler med banken som ikke leietakerne er med på.

SiO sitter med kontroll

Grunnen til at SiO har mulighet til å omgå banken som mellomledd når de krever penger fra depositum er at de sitter med tilgang til midlene i depositumskontoen. En vanlig depositumskonto skal være sperret for både utleier og leietaker.

Slik er det ikke hos SiO. Ifølge SiO-direktør Bakke har samskipnaden tilgang på midlene stikk i strid med det loven sier.

– Depositumspengene som blir innbetalt til oss ligger på en depositumskonto. Vi har tilgang på midlene, men har rutiner som forsikrer at disse midlene ikke brukes i den ordinære driftsøkonomien.

Jussprofessor Lilleholt stiller seg undrende til hvordan SiO har fått til dette.

– Hvis dette er en depositumskonto skal de ikke ha tilgang på midlene. Det er ikke depositum når man har tilgang. Det virker nesten som om det er SiOs egen konto, sier Lilleholt.

Etter å ha gjennomgått alle momentene i saken er Lilleholts dom veldig tydelig.

– Dette er ikke er i samsvar med husleieloven i det hele tatt, fastslår jussprofessoren.

Trond Bakke vil ikke kommentere jussprofessorens vurderinger, men sier de har juridiske rådgivere som har gått for ordningen.