Akademias siste røykere: -Jeg hadde løyet hvis jeg hadde sagt at estetikken er irrelevant

Stadig færre røyker i akademia. Universitas har møtt noen av de som nekter å stumpe sigaretten.

– Tidligere var det røyk overalt. Kantinene var fulle av røyk, pauserommene var fulle av røyk. Det forekom også røyking i seminarrom. Så kom røykfrie soner som var dødskjedelige og der satt ingen, forteller professor ved Institutt for statsvitenskap Raino Malnes.

Forskerintervju: Røykere er den nye underklassen

Malnes har vært på Blindern i flere tiår og bevitnet hvordan akademia har blitt forvandlet. Det var særlig på 70- og 80-tallet at røykerne gradvis forsvant fra akademia, ifølge han.

En undersøkelse gjort på Blindern i 2006 viste at 10 prosent av studentene røykte daglig, mens 22 prosent røykte av og til. Nå er antagelig tallet enda lavere. Tall fra 2016 viser at så lite som 12 prosent av Norges totale befolkningen røyker daglig. Sosiologen Marianne Lund har skrevet en doktorgrad om ulike aspekter ved tobakksbruk.

– Før var røyking forbundet med høy sosial status. Det var menn fra borgerskapet som først begynte. Deretter spredte trenden seg til resten av befolkningen. Men etter hvert som helsefarene ble kjent, sluttet de høyt utdannede å røyke, sa Lund i et intervju med Universitas i fjor.

Birk Tjeldflaat Helle kommentar til den amerikanske valgkampen: Røyk deg stein med Jill Stern

Lettelse

Ifølge Malnes var det en lettelse for ikke-røykerne å slippe all røyken da røykeloven kom på begynnelsen av 2000-tallet.

– På universitetet ble det rullet røyk med godt håndlag, forteller han.

Professoren trekker frem at bare én prosent kan røyke uten å risikere avhengighet. Selv kjenner han bare to personer som har tilhørt denne lille minoriteten.

– For den ene jeg kjenner er ikke røyking i det hele tatt en sosial ting. Å røyke er å få fred med sine egne tanker, å ta en time-out. Han jeg snakker om røyker aldri sigaretter, men bare små sigarer – høyst én om dagen.

Malnes stiller seg positiv til røykeloven, men er imot et totalt røykeforbud.

– Da er vi i politistaten altså. Da kan vi like gjerne begynne å forby folk å bruke bil, fordi de de tar for stor plass, slår han fast.

Har du lest? Øya-topp fant kone og jobb på røykerommet

Magnus Seland Andersson

Alder: 24

Studerer: Master i Historie

– Hvis jeg hadde et godt svar på hvorfor jeg røykte før har jeg det ikke nå lenger. Nå er det mer at jeg bare fortsetter. Jeg er klar over risikoen og det er jo en risk-reward ting. Men jeg liker det slik det er nå. Jeg tror det er flere som røyker på Humanistisk fakultet enn på Matnat for å si det sånn.

Aslak Kittelsen

Alder: 30

Studerer: Enkeltemner i språk

– Jeg tok min første sigg som 17-åring, dette var før posesnusen virkelig hadde tatt av. Siden da har jeg vært av og på med sigg og posesnus helt til jeg ikk innfallet å prøve å røyke pipe i fjor. Det har jeg nå gjort i rundt ett halvannet års tid. Jeg hadde løyet hvis jeg hadde sagt at estetikken er irrelevant, men faktum er at pipetobakken smaker mye bedre. Jeg vil banne på at alle røykere innerst inne vet at det ikke er bra, og du må gjerne ta meg som et eksempel på det irrasjonelle med mennesket. Men å komme på Blindern om morgenen, sette seg ned med morgenkafen, ta opp pipen og dampe på den i 10-15 minutter er veldig digg. Det gir dagen en god start.

Jonas Stenvold

Alder: 21

Studerer: Journalistikk på HiOA

– Å røyke har blitt en vanesak. Det er faktisk bare derfor. Det var ulike årsaker til at jeg begynte å røyke. Det var litt at jeg synes at det var litt kult. De som røykte på skolen var folk som jeg hadde lyst til å være med. Jeg ser på det å røyke som en pause fra studiene. Det er ganske innestengt luft, så jeg kan gå ut, slappe av og tenke. Det er 5 minutter med nikotinfylt gledesrus. De som klager mest på røykingen er de som er nærmest meg. Jeg har forsøkt å slutte, men kommer nok ikke til å slutte i nærmeste fremtid. Det skal ganske mye til for at konsekvensene skal utveie det positive med røykingen.

Stig André Korsnes

Alder: 42

Studerer: Medier og kommunikasjon på HiOA

– Jeg begynte å røyke fordi det var slik det var i min omgangskrets da jeg var ung og dum. Jeg synes røykeloven var skikkelig teit i starten, men jeg må jo si at det er veldig ålreit at det ikke er røyking hele tiden. Nå blir det heller ikke så mye røyking inne. Røyking så integrert i livet mitt at jeg ikke vet hvordan jeg skal slutte. Det er et såpass opphengt i ritualet om morgenen og i pausen. Hele dagen er bygget opp om det. Det er helt tragisk, men slik har det blitt. Det er kanskje litt stigma knyttet til røyking, men det er så godt at det bryr jeg meg fint lite om. Jeg tenker selvfølgelig på det hver dag at røyking er dumt.