Røykerne: Den nye underklassen

– Blant dagligrøykere er det en overrepresentasjon av folk med lav utdannelse. Sosiale forskjeller knyttet til helse er et av de største samfunnsproblemene vi står ovenfor. Her er det mye man kan gjøre, ettersom røyking er et så konkret bidrag inn i denne statistikken, sier Marianne Lund, sosiolog og rusrådgiver ved Folkehelseinstituttet.

Lunds helt ferske doktorgradsavhandling tar for seg ulike aspekter ved tobakksbruk, der sosial status og stigma er gjennomgangstema. Hun forteller at stigmaet som nå forbindes med røyking, ikke alltid har vært tilfelle.

– Før var røyking forbundet med høy sosial status. Det var menn fra borgerskapet som først begynte. Deretter spredte trenden seg til resten av befolkningen. Men etter hvert som helsefarene ble kjent, sluttet de høyt utdannede å røyke.

– Er røykerne blitt dumme?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det som er viktig å huske, er at folk gjerne begynner å røyke i ungdomsårene. De opplever press fra jevnaldrende og har lite kunnskap om nikotinens avhengighetsvirkende egenskaper. Men det er jo dumt å røyke, sier Lund.

Med hennes høye utdanningsnivå er det kanskje ikke overraskende at Lund ikke røyker. Men for bare få år tilbake var ikke røyking og utdanning en uvanlig kombinasjon. Lund minnes godt studietiden på 90-tallet og røykevanene på Blindern.

– Jeg husker de forsøkte å få en slutt på kantinerøykingen ved å ta bort askebegrene. I stedet ble kaffekoppene brukt som askebeger. Det var ikke akkurat en behagelig opplevelse å drikke opp kaffen og se sigarettasken komme til syne i bunnen av koppen. Ofte klarte ikke oppvaskmaskinene å vaske dem helt rene, forteller Lund.

Mye har forandret siden den gang. Dagens ungdom suges ikke like lett inn i nikotinens verden.

– Det er veldig få som begynner nå. Blant 16-24-åringer røyker bare fem prosent. Røyking har fått negativt fortegn og lav sosial status. Det har rett og slett blitt helt ut å røyke, sier Lund.

Her har den berømte røykeloven spilt en viktig rolle, mener hun. Likevel er det en bekymring at økt regulering fører til mer stigmatisering og ekskludering fra det offentlige rom. I blant annet New York er det forbudt å røyke i parker og på strender.

– Undersøkelser blant røykere i New York viser at personer med høy utdannelse ble mer interessert i å slutte på grunn av stigmatisering. Den samme effekten oppsto ikke for de lavt utdannede. På denne måten kan økt stigmatisering øke sosiale forskjeller, mellom dem med høy og lav utdanning.

I doktorgraden har forskeren også gjennomført nettundersøkelser for å kartlegge folks holdning til egen tobakksbruk. Her har hun funnet ut at røykerne har langt dårligere samvittighet overfor seg selv enn det snuserne har.

– Røykere har en generell negativ vurdering av sin egen adferd. Her er det store forskjeller sammenlignet med snusbrukere. Røykere angrer på at de begynte, og de føler i større grad enn snusere at de blir sett ned på, sier hun.

Selv om andelen røykere går stabilt nedover, har snusstatistikken økt de siste årene. Blant snusbrukere er det en hovedvekt av unge menn, en kjønnsforskjell vi ikke ser blant røykerne. Lund forklarer den økte snusingen med at folk tyr til leppa når røyken skal stumpes.

– Noen av de som vil slutte velger snus som en vei ut.

Men hvordan få de siste, sta røykerne til å stumpe sigaretten? Lund har ikke funnet grunnlag for den såkalte «herdingshypotesen», at den gjenværende andelen røykere er mer «hardcore» og lite sluttevillige, og dermed vanskeligere å bli kvitt. Hun mener det fortsatt er mulig å redusere antall røykere og viser til tre konkrete alternativer.

Et omdiskutert tiltak i kampen mot nikotinsuget er bruken av holdningskampanjer. Lund er usikker på om dette har stor effekt for lavt utdannede røykere. Hun har derimot større tro på direkte menneskelig kontakt.

– Helsepersonell er viktige fordi de møter folk direkte. Som et tiltak kan legen spørre alle pasienter om de røyker, sier Lund.

Det tredje og kanskje beste virkemidlet er prisøkning på sigaretter, til forargelse for fattige studentpaffere.

– Forskning viser at prisøkning virker veldig godt på unge og de med lav inntekt. I tillegg er det spennende å følge med på e-sigarettene. Dersom dette appellerer til røykere med lav utdanning, vil det være et viktig bidrag til å utjevne ulikhetene, sier Lund.