Rektor kaller tidligere NISS-studenter uetiske

Westerdals Oslo Act har vært i hardt vær de siste årene. Først avslørte Dagens Næringsliv at eierne hadde tatt over 100 millioner kroner ut av privatskolen. Deretter ble skandale etter skandale rullet opp.

Bakgrunn: Privatskole betalte studenter 500 000 kroner for å holde tett

Flere linjer manglet offentlig godkjenning, og privatskolen hadde tatt for mye skolepenger av studentene.

Skolen som tidligere hadde blitt kalt «drømmefabrikken» fikk seg en kraftig ripe i lakken.

I forrige uke kom siste avsløring i rekken. Universitas kunne fortelle at Høyskolen NISS, som senere fusjonerte til å bli Westerdals Oslo ACT, betalte misfornøyde studenter 30.000 kroner hver for å ikke gå til media.

I en bransje der omdømme betyr alt så skolen seg nødt til å betale for studentenes taushet, selv om de ikke var enige i deres karakteristikker.

Heidi Bang kommenterer: Drømmefabrikk eller pølsefabrikk

Studentene er skuffet

Westerdals-student Fredrik Andersen er soleklar om hva han mener om NISS’ hemmelige avtale med studentene.

– En slik avtale mellom skolen og studenter er en form for bestikkelse. Det er ikke etisk riktig, det er en rar måte av skolen å gå fram på, sier førsteårs-studenten.

Sara Moland er student på samme linje. Hun understreker at høyskolens rykte var noe hun tenkte på da hun søkte.

– Noen ganger er det skikkelig flaut å si at jeg studerer på Westerdals, sier Moland.

Hun legger til at hun tror at den negative omtalen til høyskolen har spredd seg utenfor studentmiljøet.

– Jeg tror ikke arbeidsgivere og andre folk tar skolen like seriøst nå. Dessverre tror jeg ikke noen tenker «wow» når du nevner Westerdals. Det er på grunn av gjentatte negative medieoppslag.

Samtlige av studentene vi snakket med på Westerdals var enige om at avtalen var etisk problematisk ovenfor studentene.

Har du lest? Westerdals dømt til å betale 30 millioner til tidligere studenter

– Amatørmessig klausul

I vår ble Høyskolen Kristiania enige med Westerdals om et oppkjøp som gjør at de to skolene skal bli en. Siden den gang har Trond Blindheim, rektor på Høyskolen Kristiania, lurt på når omdømmespørsmålene ville komme.

– Jeg har i mange år uttalt meg om bedrifter og organisasjoners omdømme, og har egentlig bare ventet på at noen skulle stille meg spørsmål om vårt eget omdømme i lys av disse sakene som har vært.

Blindheim sier at de ansvarlige burde sett for seg omdømmekonsekvensene av avtalen.

– Noen burde ha tenkt på overskriften dette ville generere da denne avtalen ble underskrevet.

Fikk du med deg? Dette må du vite om søksmålet mot Westerdals

– Amatørmessig

Rektoren på Kristiania ville aldri laget en slik taushetskontrakt.

– Alt Høyskolen Kristiania gjør skal tåle forsiden til Universitas. De eneste studentene som bør ha taushetsplikt i personalsaker er de som jobber direkte med dem, for eksempel de som sitter i Høyskolestyret.

Blindheim mener at dårlig studiekvalitet ikke er noe man skal være redd for at kommer ut.

– Uhell og avvik fra god studiekvalitet kan forekomme ved alle institusjoner, til og med på Harvard.

Håndteringen av studentenes rolle i saken er det problematiske, mener Blindheim.

– Det er litt amatørmessig å ha en slik klausul i en kontrakt med studenter. Det er det som skaper mediesaken.

Avslutningsvis påpeker rektor Blindheim at han er glad for at ikke denne saken gjelder ham personlig.

– Av og til ser man oppslag der man tenker «herregud det kunne vært meg». Dette er et slikt oppslag.

Avtalebruddet er uetisk

Tine Widerøe, nåværende rektor på Westerdals, understreker at et godt omdømme er viktig for høyskolen.

– Det er selvfølgelig veldig viktig for oss å opprettholde et godt omdømme. Vi er heldige som tiltrekker oss sterke søkere, og som er ettertraktet i bransjene vi utdanner til.

Widerøe understreker at merkevare er viktig for både private og offentlige utdanningsinstitusjoner, men at det betyr enda mer for de private.

– Private høyskoler er mer sårbare ettersom studenter gjerne betaler for utdanningen selv, og betalingsvilligheten gjerne er knyttet til studieprogrammenes anseelse og hvor unike de er.

Widerøe påpeker omdømmeoppslagene er fra langt tilbake i tid, og at det nå er snakk om et nytt og bedre Westerdals.

I motsetning til studentene Universitas har intervjuet mener Widerøe at den etiske byrden ligger på de NISS-studentene som uttalte seg om den hemmelige avtalen til Universitas.

– Generelt mener jeg det er uetisk å bryte avtaler man har inngått, noe det virker som om disse studentene har gjort.