Alene: Aud Valborg Tønnessen er eneste kvinnelige dekan når UiO har dekanmøter. Hun påpeker at det er to andre kvinner i styret, sjefen for Naturhistorisk museum og sjefen for Universitetsbiblioteket. -Det er fint å ikke være helt alene, sier hun
Alene: Aud Valborg Tønnessen er eneste kvinnelige dekan når UiO har dekanmøter. Hun påpeker at det er to andre kvinner i styret, sjefen for Naturhistorisk museum og sjefen for Universitetsbiblioteket. -Det er fint å ikke være helt alene, sier hun

Kun én av åtte dekaner ved UiO er kvinne

I dag er det kun én kvinnelig dekan ved Universitetet i Oslo. – Det er et arbeidsmiljøproblem, sier likestillingsansvarlig i Studentparlamentet.

– Man vet jo at det finnes fremragende kvinner ved UiO.

Aud Valborg Tønnesen, leder for teologisk fakultet og den eneste kvinnelige dekanen ved UiO. Hun mener det er problematisk at kjønnsfordelingen blant dekanene, den øverste lederen på fakultetene, er ujevn.

– Da jeg begynte som dekan i 2015, var det to andre kvinner. Jeg merker jo forandringen. Altså samarbeidet med mine dekankollegaer er veldig godt, men det er jo en styrke for Universitetet å ha en ledelse som er balansert kjønnsmessig. Det betyr mye, sier hun.

Aud Tønnesen og Inga Bostad om rektorvalget: Ikke godt nok at det bare er menn som stiller

– Må følge opp i praksis

UiOs første kvinnelige dekan kom på begynnelsen av 90-tallet. Siden har kvinner vært underrepresentert i fakultetsledelsen. Tønnesen tror ikke årsaken til dette ligger hos kvinnene som individer.

– Jeg tror det er veldig mange kvinner som vil ha lederstillinger og som er kvalifisert til det, sier dekanen, og fortsetter:

– UiO og akademia har vært mannsdominert, og man kan spørre om det er forhold som har med struktur, kultur og hierarkier å gjøre som gjør det vanskeligere for kvinner å nå igjennom.

Både de enkelte fakultetene og rektoratet ved UiO må jobbe aktivt for å få flere kvinner opp på dekannivå, mener Tønnesen.

– Uansett hvor god man er på å fremme likestilling på plannivå, er det nødvendig å følge opp i praksis. For å få flere kvinner inn i lederstillinger, må man for eksempel få dem inn i de høyeste stillingene på professornivå.

Har du lest? Disse foreleserne setter kvinner på pensum

– UiO prioriterer menn

Likestillingsansvarlig ved Studentparlamentet ved UiO, Synnøve Kronen Snyen, mener underrepresentasjonen i fakultetsledelsen er et resultat av en svak innsats for likestilling ved universitetet.

– Likestillingsarbeidet blir ikke prioritert høyt nok blant dekanene, sier Snyen.

Hun peker på at for å bli dekan må man ha professorkompetanse, men kun 30 prosent av professorene ved UiO er kvinner. Snyen mener systemet er dårlig tilrettelagt for kvinner, ved å blant annet ha mange midlertidige stillinger og høyt press på å produsere forskningspoeng.

– Det er svært krevende å være i en forskerstilling, men mye tyder på at det er vanskeligere for kvinner. Hun mener at når kvinner for eksempel skal i barselpermisjon, ryker fort muligheten for å bli dekan.

– Det er et arbeidsmiljøproblem, sier Snyen

– Hva betyr kjønnsbalanse i fakultetsledelsen for studentene?

– Den øverste ledelsen på fakultetet er også forbilder. Jeg tror dessuten kvinner og menn vektlegger ulike ting og prioriterer annerledes. Kvinner i toppstillinger har kjent disse tingene på kroppen, ikke bare hørt om det.

Studentparlamentet arbeider for at UiO skal begynne med et kurs kalt «rosa kompetanse», som handler om mangfolds-ledelse. At det kommer et nytt meritteringssystem vil også være positivt for kvinner, mener Snyen.

– Det kommende merritertingsstystemet skal legge mer vekt på god undervisning når universitetet ansetter professorer, og ikke bare publiseringspoeng. Det vil forhåpentligvis gagne kvinner fordi de ligger bak menn når det kommer til publiseringspoeng, sier hun.

Har du fått med deg? Studentsamfunn fikk kvinnerefs

Tar på seg ansvaret

– Det ikke noe tvil om at vi skulle vært flinkere til å hjelpe til for å få flere kvinner til å stille, sier Svein Stølen, som er rektor og dermed den øverste sjefen ved UiO.

Stølen tok over stafettpinnen som rektor i august, og sier han enda ikke har fått gjort noe særlig på likestillingsområdet.

– Vi lovet i valgkampen å se på tiltak, og å jobbe med organisasjonen. Og vi har nettopp begynt arbeidet med en ny handlingsplan for likestilling, som kommer i februar, sier han.

Rektoren mener ansvaret for den skjeve kjønnsfordelingen i fakultetsledelsen ligger hos både ham selv og hos de enkelte fakultetene.

– Det er et institusjonelt ansvar å se ledertalentene og lede dem fram til lederstillinger. Jeg som rektor har ansvar for å jobbe med instituttlederne, og dekanene.

– Hva er eksempler på tiltak universitetet kan gjøre?

– Det kan være coaching, lederutdannelse og karriereråd. Man må over tid bygge opp en kultur for å ha kvinner i ledende stillinger, i tillegg til en vilje og selvtillit til å stille hos kvinnene.