Studentenes partibarometer: Bøndene inntar akademia

Senterpartiet har sjelden slått an i studentmassene. Til tross for den labre entusiasmen i akademia, har partiet i den siste tiden vært i vinden og gjort en realt byks på meningsmålingene før høstens valg. Dersom det hadde vært valg i morgen ville nær 6 prosent av landets studenter stemt på Senterpartiet, ifølge en fersk undersøkelse utført av Sentio, på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon. Det er en økning på to og et halvt prosentpoeng, og en fordobling av egen oppslutning siden høstens målinger.

Marit Arnstad, Senterpartiets parlamentariske leder på Stortinget, synes det er gledelig at flere studenter har fått øynene opp for partiet.

– Jeg tror at studentene er opptatt av trendene man ser i samfunnet, og at den allmenne debatten slår inn også blant studentene. Vi opplever støtte fra de som er imot sentralisering og for tjenester nær folk, forteller hun.

Selv om Senterpartiet normalt sett ikke har klart å fange studentenes interesse, tror Arnstad at dagens studenter engasjerer seg i debatten om desentralisering.

– Studenter er også opptatt av utviklingen som skjer i lokalsamfunn. Jeg tror flere engasjerer seg i, og ser behovet for en desentralisering av arbeidsplasser og et alternativ til den blåblå-regjeringen sin stadig mer sentraliserende politikk, sier hun.

Flyktet fra regjeringen: Dette svarte studentene i høst

Følger trendene

Valgforsker Frank Aarebrot mener den økende oppslutningen til Senterpartiet vitner om at studentene følger tendensene vi allerede ser i samfunnet der Senterpartiet i større grad klatrer på meningsmålingene.

– Slike tendenser slår inn i alle samfunnslag, også blant studentene. Likevel har partiet høyere oppslutning i resten av befolkningen enn hva det har blant studentene, forteller Aarebrot.

Tidligere kunnskapsminister og nåværende leder i tankesmien Civita, Kristin Clemet, sammenligner Senterpartiet sin økende popularitet i befolkningen med trendene man ser ellers i Europa.

– Det blåser politiske vinder over Europa der man ser at det er en større interesse for det nasjonale og proteksjonistiske. Dette er også et by-land fenomen der man ser at de som er skeptiske til globalisering i større grad stemmer på disse partiene.

Clemet legger til at man finner nasjonalistiske holdninger i nabolandene, men at man ser en mildere tendens av det i Norge.

– Er Senterpartiet et populistisk parti?

– Nei, jeg liker ikke å bruke den betegnelsen om partier. Men jeg mener lederen har benyttet seg av populistisk retorikk. Senterpartiet brukte også populistisk retorikk i forkant av EU-valget i 1994, sier Clemet.

Vanlig med regjeringsslitasje

Arbeiderpartiet er fortsatt studentenes soleklare favorittparti foran årets stortingsvalg med 33,4 prosent av studentenes stemmer. Sammen med Senterpartiet har de to partiene en samlet oppslutning på 39,2 prosent. Både Høyre og Fremskrittspartiet ligger lavere på studentenes målinger enn hva de gjør i resten av landet. Samlet har de to regjeringspartiene en oppslutning på bare 20 prosent blant studentene.

– Studentene har en tendens til å gå lei av regjeringspartier. Man har også sett at studentene ofte stemmer på partier som er opptatt av klima som Venstre og MDG. Selv om Senterpartiet har økt oppslutningen sin, får de bare 5-6 prosent av studentenes stemmer. De er med andre ord mindre fenget enn resten av befolkningen, forteller Clemet.

Leder av Høyres Studenter, Hedvig Heyerdahl, tror ikke nødvendigvis at studentene er lei av regjeringen.

– Jeg tror nok mer det handler om å vise resultatene sine, og der har vi en jobb å gjøre. Høyre har satset på forskning og på et kvalitetsløft i høyere utdanning, innført 11. måneders studiestøtte og bygd rekordmange studentboliger.

Håper på stortingsplass

Det er kjent at studentene ofte er mer radikale enn resten av befolkningen. Rødt stiger med ett prosentpoeng fra 4,6 prosent til 5,6 prosent fra i høst. Linn-Elise Øhn Mehlen, leder av Rød Ungdom, er fornøyd, men ikke overrasket over utviklingen.

– Disse tallene føyer seg inn i en lang rekke av positive meningsmålinger. Det er mange som har fått øynene opp for oss, spesielt i Oslo. Det virker som at mange mener de borgerlige har mislyktes, og ser at Rødt i Oslo har vært en god leverandør for god venstreside politikk ved at vi har presset Arbeiderpartiet til venstre, sier hun.

– Det kan se ut som at studentene vil ha dere inn på Stortinget til høsten. Tror du at dere greier sperregrensen?

– Vet du hva, hadde du spurt meg for et par måneder siden så hadde jeg sagt nei. Fremgangen vår og slike gode målinger gjør at jeg begynner å tro at vi faktisk har en reel sjanse til å komme over sperregrensa og få inn 7-8 Rødt-representanter på Stortinget, forteller Mehlen.

Selv tror hun at partiet har større oppslutning blant studentene fordi studentene ofte kjenner konsekvensen av politikken som blir ført raskest på kroppen. Mehlen mener studentene generelt er mer sårbare for svingninger i den økonomiske politikken, der de raskt kjenner på konsekvensen av å ikke ha studentbolig eller lavt studielån.

Må selge seg selv

Leder av Norsk studentorganisasjon, Marianne Andenæs, forteller at det fortsatt er en stor andel av studentene som er usikre på hva de skal stemme ved valget. Hun tror partiene har mye å vinne på å fronte sine utdanningsaker frem mot valget.

– Nå har partiene noen måneder igjen for å overbevise studentene til å stemme på sitt parti. De må rett og slett ut å selge sine studentsaker til over 250 000 studenter, forteller hun.