TROENDE: To dager i uka besøker Iman Meskini Rabita-moskeen i Brugata. Spesielt godt liker hun foredragene der hun lærer mye om islam.
TROENDE: To dager i uka besøker Iman Meskini Rabita-moskeen i Brugata. Spesielt godt liker hun foredragene der hun lærer mye om islam.

«Skam»-Iman snakker ut om troen: – Jeg følte meg annerledes

Student og skuespiller Iman Meskini er ikke redd for å vise sin gudstro.

– Jeg vil ikke krangle med vitenskapen, men jeg tror det er noe større bak!

Iman Meskini (19) er ikke som alle andre studenter. Ikke bare spiller hun Sana i tv-serien Skam og basketball i toppserien for kvinner, hun tror også på Gud.

Det er nemlig kun én av fem studenter som oppgir at de tror på en gud, viser en fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas. Iman studerer arabisk og Midtøsten-studier på Universitetet i Oslo, og merker godt at det ikke er mange som henne.

– Ofte får jeg spørsmålet: «Hallo, hvordan kan du tro på en gud, vi er i 2016!» Landet vårt er så sekularisert, så vi er jo en minoritet vi som tror.

Likevel er hun ikke redd for å vise sin religiøsitet og bruker hijaben helt bevisst.

– Hijaben vil jeg gå med, ikke bare er den vakker, den er ofte også en samtalestarter. Siden jeg går med hijab blir det litt lettere å komme i kontakt med folk. Den viser at jeg tilhører en religion som tror på en gud og da regner folk med at det er et tema som interesserer meg. Hvis de også tror på en gud, har man automatisk noe til felles, sier hun.

English translation: «Sana» from Skam about her faith

Lærte om islam av mor

Rett fra videregående og egentlig ganske skolelei snublet hun tilfeldig over studieretningen. For med en far fra Tunisia og norsk mor som konverterte til islam som tjueåring, har religion alltid interessert henne.

– Jeg føler meg heldig som har vokst opp med å tro. Min egen mor har lært meg og søsknene mine mye om islam i oppveksten, men på skolen har vi nesten bare lært om kristendom og vestlige verdier og kultur, og det var derfor jeg valgte dette studiet. Midtøsten har en fantastisk historie, og vi lærer også mye om islam, sier hun.

Familien til Iman har likevel et avslappet forhold til religionen, og hun og søsknene har selv kunnet velge selv om de vil være muslimer eller ikke. Det er et valg Iman står inne for og et par ganger i uka pleier hun å dra til Rabita-moskeen i Brugata.

– Der er det et stort mangfold med muslimer fra alle verdens land. På foredrag moskeene tilbyr får jeg stort utbytte og lærer masse om islam.

Les også: Slik blir det nye Skam-emnet ved Universitetet i Oslo

Må tilpasse religionen

Noe av det som Iman irriterer seg over mest er når folk ikke skiller mellom kultur og religion.

– Det er veldig viktig å skille mellom disse tingene. Selv om mange muslimer gjør en viss ting, betyr ikke det at det har noe med islam å gjøre.

Hun mener at koranen oppfordrer mennesker til å prøve å leve som profeten, uten at man må leve akkurat slik han gjorde.

– Da måtte vi ha ridd på kameler og sånn. Koranen må ikke tolkes så bokstavelig, vi må sette den inn i dagens kontekst, sier Iman og legger til:

– Islam snakker om balanse, ingen kan være perfekte, ditt forhold til Gud er personlig det er bare noe mellom deg og Gud. Islam kan tolkes forskjellig og jeg er veldig stor fan av mamma sin tolkning. Hun er mitt forbilde, mamma prøver og trekker eksempler fra Koranen til dagen dato. Istedenfor å ville tilbake til profetens tid, må vi sette Koranen i dagens kontekst.

«SKAM»-anmeldelse: Tenåringsdrama med eksistensiell tyngde

Forbilde

Med rollen i Skam har Iman blitt et forbilde for mange muslimske jenter. Det synes hun selv er bra.

– Det er veldig kult, og det er mye av grunnen til at jeg tok rollen som Sana i Skam. Jeg har hatt en ganske lik oppvekst som Sana. Jeg vokste opp på Kolbotn, og var en av få muslimer og i det hele tatt få som ikke var helt etnisk norske. Jeg var nok trygg på meg selv da også, fordi jeg hadde søsknene mine og min mor som også gikk med hijab. Men jeg opplevde jo å føle meg annerledes.

Iman mener det er for få muslimske jenter på TV som går med hijab og synes det er gøy at det finnes en slik rolle i Skam.

– Og jeg synes også Sana er kul, men hun er ikke meg! Hun er jo en oppdiktet karakter. Nå i det siste får jeg mer kommentarer for hvem jeg er som person, og ikke bare rollen som Sana. Det varmer veldig når jeg får kommentarer på at jeg er et forbilde for unge muslimske jenter.

– Religionen kan komme tilbake

Selv om få studenter tror på gud tror professor Hallgeir Elstad at religionen kan få et comeback.

– Tidligere var kulturen mer gjennomsyret av kristendom og tradisjon, men i dag får man ikke samme «hjelp» av kulturen. Kulturen blir mer sekularisert i vår vestlige del av verden, men blant annet muslimer gjør religionen sin mer synlig. I dag diskuterer vi blant annet svært mye islam.

Professoren på Det teologiske fakultet er ikke overrasket over den lave andelen religiøse studenter. Han mener det er flere sammenfallende faktorer som er grunnen til at det «bare» er 22 prosent som tror på Gud.

– Det er klart at det kommer an på fag man studerer, men tradisjonelt er man kritisk til religion og Gud i vitenskapelige sammenhenger. De siste årene har disse allmenne tendenser blitt forsterket, og vi diskuterer religion også i stor grad i akademia. Det er et uttrykk for en klar allmenn sekulariseringstrend i vår kultur, sier Elstad.

Professoren mener likevel religiøsitet har blitt mer synlig de siste årene. En større interesse for å diskutere religion gjør at han tror på religionens tilbakekomst.

Mori Diakite er muslim og masterstudent i filosofi: Jeg kan argumentere for Guds eksistens ved hjelp av fornuft