– Studentene betaler selv for økt studiestøtte

Studentene får 11 måneders studiestøtte, men kan ende opp med å betale for den selv.

Publisert Sist oppdatert

Dette betyr statsbudsjettet for deg

  • Regjeringen foreslår å avvikle reisestipend for studenter i Norge. For studenter i utlandet vil de redusere stipendandelen fra 70 til 35%.
  • Fra og med våren 2017 får alle studenter en uke ekstra studiestøtte. Dette er første skritt på veien mot å innføre 11 måneders studiestøtte
  • Regjeringen ønsker å bygge 2200 nye studentboliger for 2017.
  • Renten på studielånet skal økes med 0,35%.

Torsdag formiddag ble årets statsbudsjett lagt frem på Stortinget av finansminister Siv Jensen. Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs, var raskt ute med å hylle regjeringen for opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte.

– Regjeringen fortsetter å bedre studentøkonomien selv i et stramt budsjettår. Det er en historisk viktig dag for studentbevegelsen når vi endelig kan starte på første etappe mot 11 måneders studiestøtte, sier Marianne Andenæs, leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

Les mer: Nå blir det 11 måneders studiestøtte

På sosiale medier hagler det derimot inn kritikk mot regjeringen. For selv om studiestøtten økes med en uke i året frem til 2020, øker regjeringen renten på studielånet i tillegg til å halvere utvekslingsstudentenes reisestipend.

«#denfølelsen å sitte å høre på alle skattekutten som legges frem samtidig som de øker studielånsrenten..», skriver studentpolitiker Johanne Vaagland på Twitter.

«Renten på studiestøtten økes, men renter på alt annet senkes. Hva er logikken?», skriver leder for Velferdstinget i Bergen Linnea Reitan Jensen.

«Studentene betaler selv for økt studiestøtte via kutt i reisestipend og økt studielånsrente. Skuffende!», studentpolitiker Olav Event.

– Et hån mot studentene

Regjeringen foreslår å bygge 2200 nye studentboliger i statsbudsjettet.

Aleksander Gjøsæter, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus er skuffet over årets statsbudsjett og mener det er altfor lite.

– Regjeringens tilskudd til 2 200 studentboliger er et hån mot studentene. Når det står over 15 000 studenter i boligkø ved studiestart, og nesten 7 000 av disse vil bo i Oslo og Akershus så må det gis tilskudd til minst 4 000 nye studentboliger. For tredje år på rad ignorerer regjeringen den kritiske situasjonen for studentene i hovedstaden, sier han i en pressemelding.

Universitas-Eskil krever: Gjør slottet om til studentboliger

Også studentleder Håkon Randgaard Mikalsen ved Universitetet i Bergen er nådeløs i sin kritikk av regjeringen.

– Dette budsjettet er både et kortsiktig og et langsiktig svik av kunnskapssamfunnet. Det blir rett og slett dyrere for alle å ta utdanning, sier Håkon Randgaard Mikalsen, studentleder ved Universitetet i Bergen.

– Det finnes ikke gratis lunsj

Studentleder Hans Christian Paulsen ved Universitetet i Oslo er meget fornøyd med regjeringens opptrapping mot 11 måneders studiestøtte.

Men vil ikke renteøkningen bety at studentene selv betaler for økt studiestøtte?

– Det finnes ikke noen gratis lunsj. 11 måneders studiestøtte må finansieres på en et vis, sier Paulsen.

Han er imidlertid mer opprørt over at regjeringen ikke viser vilje til å pusse opp universitetets slitte bygg.

– Studentene ved UiO må inntil videre fortsette å studere i nedslitte bygninger. Kun 60 millioner bevilges til oppussing av universitetsbygg. Det er mye snakk om god studiekvalitet om dagen, men det betyr lite hvis byggene er falleferdige og utdaterte, sier han.

Endring i finansieringssystemet

I tillegg til økt studiestøtte og flere studentboliger endres finansieringssystemet som er måten Kunnskapsdepartementet avgjør hvor mye penger utdanningsinstitusjonene skal få hvert år.

Tidligere har regjeringen hovedsakelig gitt støtte utfra hvor mange studiepoeng som har blitt avlagt på hvert lærested.

Nå vil de i tillegg belønne utdanningsstedene som klarer å forhindre frafall og hjelpe studentene med å gjennomføre full grad.

Studentleder Hans Christian Paulsen er skeptisk til effekten av tiltaket.

– Det nye målet gjør at institusjonene må tenke på helheten i graden. Likevel handler det fremdeles bare om å få studenter gjennom, det fikser ikke det underliggende problemet med kvaliteten i utdanningen, sier han.

Powered by Labrador CMS