– Gjør Slottet om til studentboliger
Luftslott skapes av opposisjonspolitikere. Kong Harald har et ekte slott. Gi oss nøklene, er du snill.
Se det for deg: Et slott fullt av studenter. De leser pensum, deltar i kollokvier og ser på Skam i de nye hyblene sine. I sommermånedene går de rundt i Slottsparken, mater ender og kjenner at eksamensangsten preller av. Samtidig beundrer turistene selve symbolet på kunnskapsnasjonen Norge.
Studentene trenger det, Kong Harald. Vi sliter med lav dekningsgrad, skyhøye leiepriser og tusener i boligkø.
Slik reagerer stortingspolitikerne: - Ideen er litt forut for sin tid
Det var Audun Lysbakken som startet høsten med et ambisiøst utspill: Han lovet [5000 nye boliger til studentene årlig](2). Det topper kravet fra både studentenes egen hovedorganisasjon – som ønsker 3000 i året – og de knapt 1000 boligene SV selv klarte å bygge da partiet var i regjering. Med dagens regjering bygges det 2200.
Behovet for nye studentboliger er der. I dag er dekningen på under 13 prosent, en nedgang fra tidligere år. Men fortvil ikke, for deler av løsningen ligger midt i sentrum av Oslo: Gjør kongehuset til studentboliger.
La oss bygge et samlende studentcampus midt i sentrum.
Det gamle, ærverdige slottet har 173 rom fordelt på 17 624 kvadratmeter. Med noen strategiske skillevegger her og der vil det gi 17 kvadratmeter å boltre seg på for over 1000 studenter. Eller vi kan gå enda lenger: Gi 2000 studenter nær ni kvadratmeter hver. Jeg har bodd på halvparten av dét i over to år, så det går sikkert fint.
Du gjør en god jobb, Kong Harald, det er ikke det. Norge oppnår gode vennskap og får til store handelsavtaler i utlandet gjennom kongefamiliens representasjon. Og folk kjøper din konfekt fra Freia.
Men.
Verdiskapningen av å gi nøklene til slottet til studentene vil overstige den du skaper i dag. Og derfor vil jeg heller ikke stoppe ved studentboliger. La oss tenke enda større:
La oss bygge et samlende studentcampus midt i sentrum. Med bibliotek, fakulteter og lesesaler. Høgskolen i Oslo og Akershus i Pilestredet er like ved. Det nye Chateau Neuf blir trolig flyttet til St. Olavsgate 32, rett ved Slottsparken. Og på Tullinløkka kommer et nytt, stort campus for rettsvitenskap. Det vil skape mer liv og røre i sentrum.
Idet jeg skriver dette fra min egen studenthybel – som jeg er så heldig å få for tredje gang – så ser jeg det for meg. Gjør du?
I nyttårstalen i 2004 mente du at den «viktigste oppgaven vi kan gi våre barn, er å være veivisere og gode forbilder». Å gi bort selve kronjuvelen, slottet på toppen av Karl Johan, til studentene er et klart signal til resten av verden om at Norge setter studentene i sentrum og at i Norge er selve fremtiden vår forankret i et slott. Bokstavelig talt.
I dag er våre to store bygg i sentrum av Oslo, Stortinget og slottet, begge symboler på makt. Den ene en makt vi kan bli valgt til, den andre en makt vi aldri kan få. Jeg vil at slottet vi skal se opp til, er noe vi alle kan oppnå og at det skal være et symbol på kunnskap. At kunnskap er makt.
Og om noen år kan barnetoget vinke til deres egen framtid, studentene. Og studentene kan vinke tilbake mens de skåler med prosecco fra 17. mai-frokosten.
Alt dette forutsetter jo kanskje at monarkiet – som adelen – blir historie. Men det er en annen debatt. I mellomtiden har kongefamilien flere andre steder de kan bo, slik som de offisielle residenser i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger, eller alle de private eiendommer her og der. Det har ikke studentene.
Alt for studentene. Alt for Norge.