Arkitektstudentene møter flyktningkrisen

Europa står midt oppi den verste flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Hundretusener er drevet på flukt, og tvinges sammen i svært tette, midlertidige boforhold på sin ferd gjennom Europa. Det er nettopp disse boforholdene studentene ved AHO skal ta for seg gjennom kurset «In-transit».

– Jeg mener det følger med en type samfunnsansvar med kompetansen man har som arkitekt. For meg gir det en ekstra drivkraft å arbeide med konkrete løsninger der det trengs som mest, fremfor og eksempelvis tegne hytter og eneboliger etter norsk standard, sier arkitektstudent og kursdeltager Ida Mohn Werner.

Medstudent Eva Storrusten er enig og mener kurset er viktig for å få arkitekter med på håndteringen av dagens flyktningkrise.

– Som arkitektstudenter sitter vi på en kompetanse som kan være til hjelp for mennesker som befinner seg i ekstreme situasjoner. For meg personlig føles det meningsfylt hvis vi kan forbedre situasjonen for noen av disse menneskene, sier Storrusten.

Les også: De reiste alene. Møt flyktningbarna ingen har råd til

Grundig research

Storrusten og Mohn Werner forteller at en viktig del av kurset er å skape en følelse av normalitet for menneskene som blir en del av transit- og mottakssituasjoner. Dette gjøres blant annet gjennom research på flyktningens hjemland og deres opprinnelige bosituasjon.

– Som arkitektstudent fra Norge tegner vi ut ifra den nordiske konteksten, noe som er helt annerledes i et land som for eksempel Afghanistan. Det er derfor ekstra viktig å forstå deres kulturelle kontekst og levevilkår, forteller Storrusten.

– Hvilke konkrete tiltak har dere tatt med dere fra researchen?

– En helt konkret ting er å tilrettelegge for religionsutøvelse og kontemplasjon. Rommene kan være religionsnøytrale, men det er svært viktig at beboerne får mulighetene til å praktisere religion, sier Storrusten, og understreker samtidig hvor viktig det er å skape løsninger som ivaretar flyktningenes sikkerhet og privatliv.

Mangler sosiale møtepunkter

Det er Håvard Breivik og Tone Selmer-Olsen som er lærere og ansvarlige for kurset. De er begge arkitekter og medlemmer av Flyktninghjelpen. Breivik har nylig vært utplassert i Ungarn og Makedonia for å bistå FNs høykommissær for flyktninger. Her har han erfart hva som ofte glemmes i prosessen der mange mennesker skal huses midlertidig. Det er nettopp disse erfaringen han håper å kunne føre videre til studentene som deltar på «In-transit»-kurset.

– I disse midlertidige bosetningene blir ofte sosiale møtepunkter forsømt. En basketballbane eller en form for grøntområdet kan ha mye større betydning enn man skulle tro, sier Breivik

Han fremhever at estetikken, som for eksempel et grøntområdet kan tilføre, også har en verdi. Det kan være med å skape en trygghet som kan bidra til at menneskene kan føle et eierskap til omgivelsene sine.

Til Hellas

Som en del av kurset drar studentene til Hellas i slutten av februar for å presentere designløsninger for FNs høykommissær for flyktninger.

– Hva kan dere som arkitektstudenter bidra med?

– Det er selvfølgelig en svært kompleks situasjon der det ikke er arkitektfaget som sitter på alle svarene. Likevel tror jeg vi har en verdifull kompetanse, sier Mohn Werner.

Hun får støtte av medstudent Storrusten.

– Arkitektfaget kan bidra med en rom- og materialforståelse som er sårt tiltrengt. Bosituasjoner som er tenkt å være midlertidige blir ofte mer permanente løsninger. Det er derfor ekstra viktig å kunne se muligheter der ressursene er få, sier hun.

Les mer: -God integrering krever at alle deltar, med all vår fleksibilitet og nytenkning

Et annerledes kurs

Håvard Brevik opplever at det er stort engasjement rundt kurset, og mange er ivrige etter å bruke kompetansen sin på denne måten. Undervisningen er dessuten lagt opp på en annerledes måte enn tidligere.

– Kurset fungerer mer som et arkitektkontor enn som en vanlig undervisningssituasjon. Vi jobber sammen for å komme frem til felles løsninger, forteller Breivik.

Disse felles løsningene kan bli reelle når FNs høykommissær for flyktninger skal vurdere forslagene i slutten av februar.