Surfer på eldrebølgen

– Jeg kan gjøre noe bra for samfunnet og til gjengjeld får jeg bo gratis, noe som gjør det desto lettere å gjøre en god gjerning, sier nederlandske Jurriën Mentink som har bodd på et eldresenter i to og et halvt år. Mentink var en av de første studentene som flyttet inn på eldresenteret Gea Sijpkes startet opp i den nederlandske byen Deventer, gjennom organisasjonen Humanitas.

– Med denne ordningen vinner alle. Studentene trenger ikke å ta opp studielån fordi de bor gratis, og de eldre har det mer gøy når studentene tar med sin verden inn på eldresenteret. De snakker mindre om det smertefulle kneet eller bekymringene over å bli gammel, sier Sijpkes til Universitas.

Sijpkes krever ikke mye tilbake av studentene.

– Jeg ber studentene om å være «den hyggelige naboen» 30 timer i måneden, sier initiativtakeren.

Ifølge organisasjonen innebærer dette å være oppmerksom på beboerne. Samvær er det viktigste. Studentene hjelper de eldre med telefonen, drikker kaffe eller leser avisen sammen med dem.

Ikke som bestemor

Studenter trenger ikke et eldresenter for å flytte inn hos gamle mennesker. Lisa Müller-Dormann er fra Berlin, og tar nå en master på Sciences Po i Paris. For to uker siden flyttet hun inn hos en gammel fransk dame som heter Esmeralda.

– Hun er ikke som en bestemor, men mer som en vis venn. Hun har tatt inn studenter siden hun var 60 år og nå er hun 83, sier masterstudenten.

LES OGSÅ: Studentboliger mangler renhold

Husleien er ikke spesielt mye lavere enn markedsprisen, men til gjengjeld spiser de middag sammen hver fredag, som Esmeralda gjør i stand. Müller-Dormann har heller ikke noe ansvar for husarbeid, men hjelper til når det trengs.

– Hennes egen familie setter ikke alltid pris på henne fordi de er vant til henne. Da er det fint for eldre å møte andre unge mennesker. Esmeralda og jeg deler mye, og i tillegg kan jeg praktisere fransken min, forteller Müller-Dormann.

I storbyen Paris er boligprisene skyhøye. Å ta inn en leietaker kan være redningen for mange minstepensjonister.

– Esmeralda får en veldig lav pensjon, så hun er avhengig av å ha leietakere for å få økonomien til å gå rundt.

Skepsis

Den belgiske studenten Ansita Tandia har også flyttet inn hos en eldre dame, men Tandia er stasjonert i København og får mye igjen for pengene.

– I begynnelsen reagerte folk på at romkameraten min var en gammel dame, men da de så leiligheten skjønte de hvorfor, sier hun.

LES OGSÅ: Vil bygge studentboliger i tre

Tandia stortrives i leiligheten med sin 70-åring som både viste henne rundt i byen og introduserte henne til skandinavisk kultur. På spørsmålet om hun ville anbefalt en liknende ordning for andre studenter var Tandia ikke i tvil.

– Ja, jeg har allerede gjort det.

Et ikke-tema

I Oslo ropes det om flere boliger til studentene og at det økende arbeidspresset gjør at sykepleiere ikke har tid til å snakke med pasientene og de eldre. Likevel har det aldri falt politikerne inn å gjøre som nederlenderne. Direktør i sykehjemsetaten, Helge Jagmann, mener tema ikke har blitt diskutert blant sittende politiske ledelse i Oslo.

– Jeg har aldri diskutert dette med noen, noen gang, sier han.

Jagmann presiserer også at Nederland og Norge ikke har samme forutsetninger for en slik ordning. I Nederland har eldrehjem blitt åpnet for studenter der det har vært ledig rom.

– Det er fullt her. Det er god bruk av plassene vi har. Vi etterspør heller faglig personell enn studenter til å gi et sosialt tilbud, sier etatsdirektøren. At et slikt initiativ kan fungere privat i Norge utelukker han imidlertid ikke.

Oppfordrer

Det gjør heller ikke Sigrid Mæhle Grimsrud, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus. Hun oppfordrer eldre til å innlosjere studenter om de har plass.

– Det er et kult konsept i Nederland, men om denne ordningen skal fungere i Norge må eldre med store boliger ta initiativ. Vi mangler 4660 boliger for å tilby 20 prosent av studentene bolig. Har de eldre et rom ledig er det verdt å prøve ut en ordning som har vært populær i utlandet, sier Grimsrud.