TRADISJON TRO: Det første rektorportrettet ble malt av Christian Krohg i 1924. 93 år senere var det endelig Ottersen sin tur til å henge.
TRADISJON TRO: Det første rektorportrettet ble malt av Christian Krohg i 1924. 93 år senere var det endelig Ottersen sin tur til å henge.

Kunstkritikere om rektorportrettet: – Flaut

Ekspertene har delte meninger om Vebjørn Sands portrett av den avgåtte rektoren Ole Petter Ottersen. – Oljeportrettets tid er litt over, mener kunsthistoriker Øystein Sjaastad.

Alle avgåtte rektorer ved Universitet i Oslo (UiO) foreviges med et portrett i Lucy Smiths hus på Blindern. Denne gangen var det den kjente kunstneren Vebjørn Sand som fikk æren av å male Ole Petter Ottersen, som ble hengt opp i Lucy Smiths hus sist uke. Kunstneren, blant annet kjent for Keplerstjernen ved Gardemoen, var Ottersens førstevalg.

– Det er klart at det er stas å henge i samme korridor som Christian Krohg, sier Sand og refererer til rektorportrettet av Waldemar Christopher Brøgger.

Sand beskriver Ottersen som en lyspære av et menneske med en sjelden og presis kunnskap om de fleste ting. Dessuten har han en kunstsamling i verdensklasse, og en genuin interesse og lidenskap for kunsten, ifølge Sand.

– Han forstår arbeidsprosessen til en maler og kunstens vesen.

En sjelden egenskap, skal vi tro Sand, som sier Ottersen ser på kunst som mer enn en økonomisk investering.

– Hans interesse for kunst handler om hans erkjennelsesliv, sier han og roser Ottersen for sitt gode humør, sin naturlige menneskelighet og varme.

– Da blir det god energi hele veien.

Ottersen ønsker ikke å uttale seg om portrettet, mens UiO nekter å oppgi kjøpssummen.

Se hele maleriet av Ottersen nederst i saken.

OM KUNSTNEREN VAR EN ANNEN: Saralinn Hembre (21) er student på Grafisk design på Kunsthøgskolen i Oslo. Slik ser hun for seg at Ottersen hadde sett ut dersom han ble malt av Pushwagner, Marianne Aulie eller Odd Nerdrum.
OM KUNSTNEREN VAR EN ANNEN: Saralinn Hembre (21) er student på Grafisk design på Kunsthøgskolen i Oslo. Slik ser hun for seg at Ottersen hadde sett ut dersom han ble malt av Pushwagner, Marianne Aulie eller Odd Nerdrum.

Stort portrett av Ole Petter Ottersen: Glemmer aldri lukten av sin første forskningsartikkel

Som Munch, så Sand

Sand bruker å si at et bilde ikke ligner i en dypere forstand før man kan høre stemmen og føle stemningen til den man maler.

– Munch sa at han maler ikke det han ser, men det han så, siterer Sand.

Også i rektorportrettet dukker det opp referanser til Munch. Bak Ottersen kan vi se Madonna (1895) hengende på veggen.

– I kunsten som i livet handler det om balanse, slik sett så gikk bildet opp når Madonnaen kom på plass.

Det gjelder å bruke triks som overrasker øyet, mener kunstneren. I rektorportrettet er det de oransje sokkene til Ottersen som starter det Sand kaller «den visuelle reisen».

– Her er det sokkene som fanger blikket først, sier kunstneren som egentlig synes det er for få «sokketriks» i portrettkunsten.

Fikk du med deg denne? Kontroversiell kunst på Blindern

– Oljeportrettenes tid er over

«Sokketrikset» overbeviser likevel ikke Øystein Sjåstad, førsteamanuensis i kunsthistorie. Han er svært overrasket over valget av Vebjørn Sand, og mener det er «litt flaut» at UiO ikke har benyttet seg av noen egentlig kunstfaglig ekspertise.

– Man kunne jo tenke seg at når rektoren på Norges ledende universitet skulle foreviges i olje, så hadde man valgt en ledende norsk kunstner, sier Sjåstad som mener Sand er en maler med liten eller ingen kunstnerisk anerkjennelse.

– At UiO ikke tar portrettkunst på alvor, er synd.

Men selv om Sjåstad mener Munchs Madonna i bakgrunnen blir litt «corny og banalt», synes han ikke maleriet er så verst.

– Komposisjonen, med en slags snapshot-estetikk, er ikke så ille, og fargene ser fine ut. Tydelig inspirert av impresjonismen.

Hvem synes du burde fått oppdraget?

– Jeg synes oljeportrettets tid er litt over. Det hadde nok vært mer tidsriktig med et fotografi. Men jeg har ingen formening om hvilken kunstner som burde bli spurt.

– Tapt mulighet

– Man vet jo hva man får når man bestiller et portrett av Vebjørn Sand, hevder kunstkritiker og skribent Maria Horvei.

– Det er akkurat det universitetet har fått og sånn sett bør de være fornøyde.

Hun mener det er mer interessant å spørre hvorfor Sand fikk oppdraget i utgangspunktet enn å kritisere ham etterpå for å være tro mot sitt eget kunstneriske prosjekt. Likevel synes hun en god portrettfotograf hadde vært et mer opplagt alternativ.

– Selv mener jeg universitetet her gått glipp av muligheten til å vise seg som en institusjon på høyde med sin egen samtid. Ikke bare ved å gå for en tradisjonell form, men også for å velge en kunstner som i liten grad utfordrer formen,

At oljeportrettets tid er forbi, er hun likevel ikke enig i.

– Lucien Freud, Marlene Dumas og David Hockney, for å nevne, er blant de største kunstnerne i vår tid, og de har alle gjort portrettet til en viktig del av sine kunstnerskap.

Ottersen har fått ny jobb: Rektor ved Karolinska

– Godt nok

– Portrettmaleri er en sånn evig størrelse som hele tiden foregår ved siden av diskusjonen, forteller kunstner og kunstkritiker Tommy Olsson.

Han hevder at portretter sjelden er hovedsporet innenfor et kunstnerskap, men heller en øvelse eller ekstra inntektskilde. Olsson mener Sand er blitt god på portretter, og at bildet av Ottersen er fint utført.

– Det er selvsagt andre som kunne gjort det, men jeg tviler på om det ville vært verken et bedre eller dårligere valg. Dette er godt nok.