HÅPEFULL: Fredrik Vandbakk begynte på spesialpedagogikk i håp om at hans egen erfaring med konsentrasjonsvansker kan være et verdifullt redskap i studiet og i praksis. – Jeg vil bidra til å skape en bedre skolehverdag for fremtidige elever i liknende situasjon, sier han.
HÅPEFULL: Fredrik Vandbakk begynte på spesialpedagogikk i håp om at hans egen erfaring med konsentrasjonsvansker kan være et verdifullt redskap i studiet og i praksis. – Jeg vil bidra til å skape en bedre skolehverdag for fremtidige elever i liknende situasjon, sier han.

Gutte- og jentestudiene: – Fremmed og annerledes å studere med bare jenter

Ranveig og Ellinor studerer informatikk med gutta. Fredrik går Spesialpedagogikk i et hav av jenter. Dette er de kjønnsdelte studiene.

Det er en merkbar overvekt av gutter i gangene i tredje etasje på Institutt for Informatikk. Her og der sitter likevel et par konsentrerte jenter med ansiktet opplyst av mac-skjermen. En av dem er Sofie Borchsenius (20). Hun har akkurat startet på bachelorutdanningen «Informatikk: Design, bruk og interaksjon».

– Informatikk er fremtiden, sier informatikkstudenten bestemt. Skal vi tro årets søkertall deler stadig flere jenter denne oppfatningen.

Husker du dette? Westerdals' studentsamfunn får kvinnerefs

Ny rekord

– Jenteandelen har lenge ligget stabilt på rundt 20 prosent på bachelorstudiene i informatikk, forteller Kristin Broch Eliassen, avdelingsleder for administrasjonen ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Under årets opptaksrunde til bachelor i informatikk ved UiO har det imidlertid skjedd en endring. Av de totalt 541 studenter som takket ja til studieplass på bachelor i informatikk var hele 32,16 prosent jenter. Det er en økning på over 10 prosent fra i fjor.

– Vi ser også en økning på studieprogram som programmering og systemarkitektur, forteller Eliassen.

Mediefokus

– Jeg har observert at det har blitt flere jenter i gangene, skjønner du, sier en entusiastisk Kristin Braa, professor i Forskningsgruppen for informasjonssystemer, når hun får høre prosentandelen jenter i årets bachelorkull.

Hun tror stort mediefokus på mangelen på IT-kompetanse i samfunnet gjør at flere jenter ser informatikkens potensiale.

– Yrkesretting er viktig for mange, og jentene er vel smarte og ser at informatikk gir gode jobbmuligheter.

IT-Camp for jenter

Hvert år setter universitetsstyret av seks og en halv million kroner til arbeid med likestilling og kjønnsbalanse. Av dem går fire millioner til fakultetene, som senere rapporterer hvilke tiltak de har brukt penger på.

Institutt for informatikk på UiO har helt siden 1995 jobbet med å få flere jenter interessert i informatikk. Et av tiltakene er en årlig IT-camp for jenter. Da overnatter jenter fra videregående skoler over hele landet på UiO i to døgn. Der blir de eksponert for hele bredden av informatikkfaget. I undervisningssammenheng har instituttet også forsøkt å plassere jenter i samme undervisningsgrupper:

– Vi oppdaget at vi får mindre frafall av jenter om vi klumper dem litt sammen. Da blir det ikke så ensomt å være en av få jenter, forteller Braa. Instituttet har også jobbet med å bryte ned forestillingen om at det er nødvendig med mye forkunnskaper for å studere informatikk.

Professor Kristin Braa synes det er svært viktig å få flere jenter inn i IT-bransjen.

– IT er grunnlaget for veldig mye av det vi driver med i samfunnet. Det er farlig om bare halve befolkningen får ta del av det, sier professor Kristin Braa. Aller helst ønsker hun at fordelingen var 50/50.

– Jeg har alltid ment at det ikke er noen grunn til at jenter ikke skal kaste seg over informatikkstudiene.

Lest denne? Mann dere opp

«Jentedagen»

Tilbake i kantinen på Institutt for informatikk sitter to jenter og har kollokvie. Ranveig Nesheim (23) og Elinor Karlsen (18) har akkurat startet på en bachelor i Programmering og systemarkitektur. For dem har ikke tiltakene rettet mot jenter vært utslagsgivende for utdanningsvalget, men begge opplevde «Jentedagen» som et positivt initiativ. På dette arrangement kan alle jenter som skal begynne på et bachelor- eller masterprogrammer i informatikk møtes før studiestart.

– Det var ålreit å møte andre jenter interessert i informatikk.

Personlig har ikke Karlsen vært bekymret for jentenes mindretall, da hun trives godt sammen med gutter. Dessuten finnes det et eget «jenterom» i 3. etasje på instituttet.

– Med mikro og kjøleskap, kan jenter komme dit og jobbe eller slappe av, forteller Karlsen.

92,5 prosent jenter

Det utdanningsvitenskapelige fakultet skiller seg ut med lavest andel av mannlige studenter på UiO. Det er særlig ved utdanningsprogrammet spesialpedagogikk at forskjellen er størst med hele 92,5 prosent kvinnelige studenter, viser tall fra Likestillingsrapporten for 2016.

Fredrik Vandbakk (21) var en av de 7,5 prosent semesterregistrerte mannlige studentene på spesialpedagogikk da han begynte i fjor høst. Han var ikke klar over den høye andelen kvinnelige studenter på studiet. Dette gikk opp for han først når han begynte.

– Først da spesialpedagogikk samlet seg i auditoriet første dagen, la jeg merke til at det i all hovedsak var jenter på studiet, sier han uten å legge skjul på at han gjerne skulle sett at det gikk flere gutter på studiet.

– Det kjennes mer fremmed og annerledes å gå på et studium med bare jenter, sier han før han legger til:

– Men det har sin sjarm også. For min del har ikke vært et stort problem å bli kjent med medstudenter eller finne meg en kollokviegruppe.

Mentorordning

Selv om Vandbakk aldri har vurdert å hoppe av studiet, deltok han på det utdanningsvitenskapelige fakultets mentorordning sist høst, og var veldig fornøyd med tilbudet. Dette er et tiltak for å forhindre frafall ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet. Hovedmålet med programmet er å gi mannlige studenter en «kick-start» på studiet.

– Vi hadde fem møter med en egen mentor som var masterstudent. Vi fikk hjelp med akademisk skriving og studieteknikker generelt og stoffet.

– Hvor er det heitest å forske?

Når vi kontakter Hege Elisabeth Løvbak, sekretær for koordineringsgruppen for likestilling, arrangerer rektor ved UiO Svein Stølen, like gjerne et møte i 9. etasje i Lucy Smiths hus. For han er det nemlig viktig å signalisere at UiO skal ha «trøkk» på dette. Han mener mangel på kjønnsbalanse kan få en negativ effekt på hvilke problemstillinger fagene tar opp.

– Hvor er det «heitest» å forske? Kvinnesykdommer eller mannlige sykdommer? Det er en interessant problemstilling. Er det sånn at det også er en kjønnsdimensjon der? spør Stølen, og svarer selv: «Det tror jeg».

Stølen tror på ledertrøkket i spørsmål som dette.

– Men det er også viktig at noen er ihuga og lager ting som jentearrangementer. Når fakultetene er på, går det opp. Når de sover, går det ned.

For eksempel mener Løvbak man kan være bevisst når man skriver programbeskrivelser, slik at de appellerer til begge kjønn.

– Det viktig å klare å holde på studentene, slik at de føler seg hjemme – særlig i fag hvor man er minoritet.