Den siste folkloristen: – Jeg er den siste som rakk å ta hovedfag i folkloristikk på Universitetet i Bergen før den døren lukket seg, sier Kristian A. Bjørkelo. Siden har han bare blitt der og forsket på alt ifra kannibalisme til My Little Pony.
Den siste folkloristen: – Jeg er den siste som rakk å ta hovedfag i folkloristikk på Universitetet i Bergen før den døren lukket seg, sier Kristian A. Bjørkelo. Siden har han bare blitt der og forsket på alt ifra kannibalisme til My Little Pony.

Vibratorforskeren: – Penisen er et vakkert verktøy

Å forske på vibratoren ledet Kristian A. Bjørkelo til hysteri, den industrielle revolusjon, kvinnelig berøringsangst og cornflakes. Han kaller det hele en vidunderlig historie.

– Hvorfor ikke? Eier du en vibrator? Gjør en av venninnene dine det?

Kristian Bjørkelo ser spørrende ut, som om det det er overflødig å forklare hvorfor forske på vibratoren. Som folklorist går Bjørkelo i blant annet Asbjørnsen og Moes fotspor, og gjennom symboler, kultur og ideer forsøker han å forstå samtiden. Med et mål om å snakke med de som ikke blir snakket med, og forske på det som ikke blir forsket på, har han vært borti alt fra kannibalisme og ekstremisme, til sosiale medier og bronies; Menn som liker My Little Pony. Også var det denne vibratoren, da.

Forsker dro til seters for å bli geit: Den fjerde bukkene Bruse

– Det hele begynte med noe så trivielt som at ei venninne av meg sa at «dere menn har aldri gjort noe for kvinner», og da svarte jeg: Jo! Vi fant opp vibratoren!

Det er under den industrielle revolusjon at prototypen til den elektromekaniske vibratoren så dagens lys, med det formål å kurere kvinnelig hysteri. En populær teori var da at hysteriske kvinner led av vandrende livmor, som potensielt kunne være livsfarlig dersom livmoren krøp oppover i kroppen helt til kvinnen ble kvalt. Den måtte derfor lokkes ned igjen av en grundig massasje i underlivet.

– Slikt hysteri var langt vanligere hos en nonne, enn hos en gift kvinne som var «kraftig imøtegått av sin mann», humrer Bjørkelo.

Dette var tiden da jordmødrene skulle ut av legevitenskapen, og legene tok over som behandlere. Problemet var bare at de mannlige legene ikke hadde den samme taktikken som de kvinnelige jordmødrene, og de begynte å erstatte seg selv, forteller Bjørkelo. Legene synes den manuelle operasjonen både var slitsom og vanskelig.

– De hadde jo ingen teknikk, og det er klart. Teknikk er viktig, sier han.

Forsker på forelskelse: Slik redder du parforholdet

Siden 60-tallet har vibratoren vært en allmenn husholdningsgjenstand, som ifølge Bjørkelo i stor grad har endret hvordan vi forstår den kvinnelige seksualitet. Rolex var blant de første til å markedsføre en variant med endestykker til hele kroppen og et stilig etui. Husmødre ble foret med reklame for vibratoren gjennom plakater og kataloger. Dette var imidlertid aldri oppfinnernes intensjon. Vibratoren skulle være et anliggende mellom en hysterisk kvinne og hennes lege, og man fryktet at dersom kvinnen selv fikk tak i apparatet ville hun bruke det til å masturbere.

– Det har ikke så mye logikk dette, sier Bjørkelo med et skjevt smil. Han påpeker at der noen rent fornektet hva de drev med, så må andre ha skjønt hva som foregikk.

– Man kan jo tenke seg at de mannlige legene selv hadde opplevd orgasme, og at «den forløsende parkosysme», som det ble kalt, nettopp var kvinnens klimaks.

Penisen er et vakkert verktøy, og den vil fortsette å ha sin rolle.

En av de fornektende legene var amerikaneren John. H. Kellogg, en profilert sexmotstander på slutten av 1800-tallet. Han skal ikke ha ligget med sin kone en eneste gang, og de hadde bare fosterbarn. I sin kamp mot masturbasjon fikk han ideen om å utvikle cornflakes.

– Det skal gi deg nok energi til å komme deg gjennom dagen uten sex, men ikke nok til at du får lyst på det. Det samme gjelder forresten Sebastian Kneipps oppfinnelse kneippbrød, flirer Bjørkelo.

Forsker på Game of Thrones: Finner klare paralleller til verdenshistorien

Kellogg og hans støttespillere var imidlertid vellykkede, og drev en svært effektiv kampanje i USA for omskjæring av menn, som de facto gjorde masturbering vanskeligere. På et tidspunkt tok han til orde for å dryppe salpetersyre på kvinnens klitoris for å smelte den bort. På tross av alt dette ville også Kellogg utvikle sitt eget massasjeapparat, for å kurere hysteriske kvinner på sitt sanatorium.

– Det denne historien viser oss er en berøringsangst for kvinners seksualitet, konkluderer Bjørkelo.

Han påpeker at man har vært i selve kjernen av kvinnens seksualitet, og på samme tid unnlatt å konfrontere den. Og det var ikke lite de tok fatt i – kvinner ble gale av å ikke få forløsning. Samtidig synes Bjørkelo at historien utfordrer vårt perspektiv på kjønn og seksualitet.

– Vi har en idé om at det på 60-tallet plutselig ble helt fritt, men sannheten er at vi utforsket seksualitet lenge før. Dette handler på mange måter også om å ikke feie fortidens seksualitet under teppet.

– Blir penisen irrelevant i 2040?

Bjørkelo humrer i skjegget.

– Penisen er et vakkert verktøy, og den vil fortsette å ha sin rolle. Jeg vil heller si at vibratoren er en utvidelse av kvinnens sexliv. Man hører jo om guttene som tenker «å nei hun har en dildo eller vibrator, hva skal hun med meg.» Men sist jeg sjekket kunne ikke vibratorer kysse.