Slik redder du parforholdet

– Jeg tror mange har nytte av å forstå logikken bak forelskelsen, både for single og for dem som er i et forhold. Flere kan kjenne på skuffelse når den første forelskelsen avtar. Men skjønner man hvordan forelskelsen faktisk fungerer, kan en vanskelig situasjon løsne og parforhold kan lettere overvinne utfordringer.

Det forteller Rolf Reber, forfatter og professor på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tidligere i år ga han ut boka Critical feeling. How to Use Feelings Strategically. Her beskriver han blant annet hvordan vi kan forholde oss kritisk til følelser når vi er forelsket. Om følelser får virke fritt kan vi miste kontroll og fokus, eller si noe vi aldri burde sagt. Bruker man derimot følelsene strategisk, kan de bli til en styrke.

Basert på mye forskning og hundretalls undersøkelser har Reber utviklet teorier og 18 strategier for strategisk bruk av følelser, eller kritisk følelsesbruk.

– Når parforhold tar slutt skylder mange på at de ikke lenger var forelsket. Hvis flere par hadde blitt bevisste på forelskelsens logikk (se faktaboks), ville vi kanskje fått færre samlivsbrudd. Sånn sett kan kritisk tenkning faktisk redusere skilsmissestatistikken, sier han.

Å bruke den kritiske følelsen handler ikke om å kritisere eller finne mangler, men om å ta følelser på alvor og forstå hvordan vi kan kanalisere dem på best mulig måte. En av inspirasjonskildene til Reber har vært den kinesiske filosofen Konfucius, som på sin tid rådet folket til å ikke undertrykke følelser, men å ta dem på alvor og bruke dem konstruktivt.

– Mennesker er ulikt disponert for følelser. Noen er mer mottakelig for glede og noen kjenner på et større temperament enn andre. Det handler om å kanalisere stemningene man opplever slik at man får kontroll over situasjonene som oppstår og presterer bedre ved hjelp av følelsene.

– Hvordan bruker man følelsene strategisk?

– Det avhenger av målet og hvilke følelser man har. Bærer du på mye sinne og ønsker å bli flinkere til å kontrollere dette, kan du for eksempel øve deg på å ta time-outs eller trene på å ta et skritt tilbake for å vurdere hva som skjer når man blir sint. Deretter kan du prøve å forstå hva som var intensjonen bak provokasjonen. Dette krever selvsagt mye øvelse, men etter hvert kan det bli til en vane og du utvikler en strategi for å håndtere negative følelser.

Konfucius mente også at vi mennesker måtte trene oss på å føle, slik at vi er forberedt når vi havner i følelsesmessige utfordrende situasjoner. I noen yrker er kritisk og strategisk bruk av følelser helt avgjørende. En brannmann må klare å håndtere frykt og redsel, slik en politiker må håndtere nervøsitet.

Å være strategisk og rasjonell handler også om å måle verdien ved ulike valg. Dersom man overdriver den strategiske bruken av følelser, kan det imidlertid gi negative implikasjoner.

– Blir vi altfor strategiske mister vi evnen til å bli fleksible og spontane. Samtidig er dette også noe vi kan lære oss å bli oppmerksom på. Vi kan faktisk bestemme oss for å bli spontane. I tillegg er det en risiko at man tenker og vurderer for mye, sier Reber.

– Noen ting i livet kan ikke nås strategisk, legger han til.

Reber peker på den evige jakten etter lykke. Dersom du tenker for hardt på det som gjør deg lykkelig eller om det du driver med gjør deg lykkelig, undergraver du selve lykkefølelsen, forklarer han.

– Lykken oppstår som et biprodukt og er ikke noe du kan søke direkte. Hvis lykken kommer, kommer den alene. Den kan ikke tvinges fram, sier han.

Heldigvis har nordmenn et godt utgangspunkt når det kommer til strategisk følelsesbruk, skal vi tro sveitseren som har bodd 13 år i Norge. Reber mener nordmenn er en svært behersket folkegruppe.

– Nordmenn er et rolig folkeslag, og viser for eksempel ikke like mye følelser som folk lenger sør i Europa. Om det er fordi dere er disponert for mindre følelser eller fordi dere er dårligere til å uttrykke dem, er usikkert. Det er flere fordeler knyttet til helse og omgivelser ved det å være rolig og å beherske negative følelser. Det er derimot synd om man undertrykker positive følelser. Her har nordmenn kanskje et forbedringspotensial.