Stjernebesøk i Oslo: Michèle Lamont, professor i sosiologi ved Harvard University, besøkte nylig Oslo. Hun mener symbolikken bak Donald Trumps retorikk er en sentral faktor for å forstå hans suksess som presidentkandidat.
Stjernebesøk i Oslo: Michèle Lamont, professor i sosiologi ved Harvard University, besøkte nylig Oslo. Hun mener symbolikken bak Donald Trumps retorikk er en sentral faktor for å forstå hans suksess som presidentkandidat.

Michèle Lamont om valgseieren til Trump

Michèle Lamonts teorier om «symbolske grenser» kan være avgjørende for å forstå Donald Trumps seier i USA.

Forrige uke gjestet den anerkjente og mye siterte Michèle Lamont, professor i sosiologi ved Harvard University, Institutt for Samfunnsforskning (ISF) i Oslo. Lamonts teorier om hvordan språket konstituerer det hun kaller «symbolske grenser» mellom folk fra ulike samfunnsklasser har fått god gjenklang i det norske samfunnsvitenskapelige miljøet. Mange mener slike teorier er avgjørende for å forstå fjorårets valgresultat i USA.

– Vi har trodd at sosial fremgang var lineær, at vi skulle én retning. Men nå ser vi at det kan være en syklus, sier Lamont.

Både før, under og etter valget har Donald Trump overskredet de fleste grenser for hva det er akseptabelt å si og mene. Fredag i neste uke overtar Trump presidentstolen fra Barack Obama. Lamont frykter den nye presidenten vil føre til en enorm stagnasjon for det amerikanske samfunnet.

– Verdier vi har kjempet frem og som tidligere har vært sterkt institusjonalisert er under angrep. Saker som homofilt ekteskap, eller promotering av kjønn og etnisk mangfold i høyere utdanning står i fare, forteller hun.

Reportasje fra USA: Derfor stemmer studenter på Trump

Lamont, som er kjent for sin forskning på sosial ulikhet og «symbolic boundary work», mener det er uhyre viktig å ha kjennskap til de symbolske effektene språket bærer med seg. Symbolske grenser definerer hun som konseptuelle forskjeller som skaper hierarki og kategorisering av mennesker. Slik rangeres mennesker ut fra motsetninger som god eller dårlig, underlegen eller overlegen, og så videre.

– Organiseringen av samfunn baserer seg ofte på å gruppere folk inn i kategorier som klasse, innvandringsgrupper, rase eller andre karakteristika som kjennetegner mennesker, sier Lamont.

Slike inndelinger er uunngåelige, mener professoren.

– Det vil alltid være forskjeller i et samfunn. Men spørsmålet blir: Er grensene mellom gruppene gjennomtrengelige og fleksible, eller er de helt rigide?

Ifølge Lamont oppstår problemet når definisjonene av menneskelige kategorier gjentas mange nok ganger og fremstår som reelle representasjoner av virkeligheten. Det kan føre til økende stigmatisering og gi negative konsekvenser for menneskene det rammer.

– Definisjoner av virkeligheten får svært stor slagkraft når de gjentas ofte nok. Når Trump snakker om meksikanske innvandrere som en haug med voldtektsforbrytere, som uansett ikke hører hjemme i USA fordi de er innvandrere, er det klart at det har en stor innvirkning på folks oppfatning av meksikanerne, sier hun.

Harvard-professoren mener Trump gjorde klokt i å definere seg selv som en ekstrem individualist, avskåret fra alle elitistiske normer og regler. Ifølge Lamont appellerte Trumps retorikk til en sterk følelse av egenrettferdighet blant den amerikanske arbeiderklassen. Mange oppfatter seg selv som ærlige, moralske, hardtarbeidende folk som følger loven og som ikke er «parasitter på samfunnet», forteller hun.

– Arbeiderklassen i USA trekker sterke grenser til personer som befinner seg i eller over middelklassen, som oppfattes som overpriviligerte, narsissistiske og late. Arbeiderklassens populistiske ideologi er derfor svært kritisk til progressive krefter som vanligvis representeres ved den utdannede middelklassen, forteller hun.

Hvordan kan folket samles isteden for å splittes i fremtiden?

– For å minske sosial ulikhet må blant annet grensedragningene mellom grupper bli mindre. I praksis betyr dette for eksempel at flere gifter seg fra ulike sosiale lag eller klasser, at vi legger til rette for økt sosial kontakt mellom ulike grupper i samfunnet, og mindre geografisk segregering i nabolaget, hevder Lamont.

Professoren er bekymret for hva som vil skje med det amerikanske samfunnet i kjølvannet av Trumps overraskende seier. Hun frykter en sterk økning i sosial ulikhet både i form av Trumps planer om å kutte i sosial velferd og en økt legitimering av rasistiske og diskriminerende utsagn.

– Det hele er egentlig ironisk, ettersom at det amerikanske samfunnet er bygget av innvandrere. Og det faktum at alle nobelprisvinnerne i USA i år var innvandrere, sier hun og trekker på skuldrene.