Uformell type: Ann Pettifor vil ikke identifisere seg med akademikere. – Økonomi som universitetsfag og den økonomiske virkeligheten er to verdener som ikke samsvarer, sier hun.
Uformell type: Ann Pettifor vil ikke identifisere seg med akademikere. – Økonomi som universitetsfag og den økonomiske virkeligheten er to verdener som ikke samsvarer, sier hun.

Finansfolkets spåkone

Det var ingen som trodde på Ann Pettifor da hun varslet finanskrise i 2006. – Det er en stor arroganse blant mange økonomer, mener hun.

Ann Pettifor ser ikke ut som en stereotypisk økonom. Hun er pent kledd, ja, men det er verken høye hæler, dressjakke eller perleøredobber i sikte. Hun har en varme i blikket og et ektefølt smil som ikke er alle finansfolk forunt. Likevel:

– Jeg er sint, og jeg har ingen planer om å skjule det. Alt som skjer nå – de fascistiske strømningene, Trumps seier, Brexit – går tilbake til økonomien.

Pettifor er født, oppvokst og utdannet økonom i Sør-Afrika, men har bodd over femti år i England. Den tørre, britiske humoren er trygt på plass.

– Jeg begynte å jobbe med statsgjeld i afrikanske land. For eksempel hjalp jeg den nigerianske regjeringen med å få nullstilt tretti millioner dollar i gjeld.

Jeg er sint, og jeg har ingen planer om å skjule det

Hun understreker hvor heldig hun har vært som tidlig fikk reise mye. Det ga henne et globalt perspektiv på økonomi.

– Jeg fikk overblikk som en hauk, sier hun.

– Det var en av de tingene som hjalp meg med å forutsi finanskrisen i 2007.

Pettifor så det ingen andre så komme. Hun er en av de tolv økonomene som advarte mot finanskrisen og boblen som sprakk i 2007 – selv om ingen egentlig hørte etter. Boken hun ga ut i 2006, The Coming First World Debt Crisis, ble stort sett oversett.

– Jeg følte meg som den lille jenta som prøvde å fortelle at keiseren faktisk ikke hadde noen klær på, ler hun.

Forskerintervju med Bente Træen: Man blir aldri for gammel til å pule

I dag er Pettifor vidt ettertraktet som forfatter, rådgiver, ekspertstemme og foredragsholder, for å nevne noe. Hun understreker at hun kun har en bachelorgrad, resten har hun lært underveis.

– Jeg gjorde en uformell doktorgrad hos New Economics Foundation, sier hun. -Med trykk på uformell! Jeg er ingen akademiker, og jeg har intet ønske om å bli det.

– Hvorfor ikke?

– Fordi økonomi som akademisk vitenskap ligger altfor langt fra den økonomiske virkeligheten. Det er to verdener som ikke samsvarer.

At økonomiutdanningen er for virkelighetsfjern, er blitt en stadig mer gjeldende tanke det siste tiåret. Etter sjokket av en finanskrise i 2007, er flere blitt oppmerksomme på at teori og praksis litt for ofte ikke samsvarer.

– Økonomer må slutte å snakke med et så tilgjort vanskelig språk. Økonomi er ikke atomfysikk, det er forståelig for vanlige mennesker! Man skal ikke undervurdere folks intelligens, sier Pettifor.

Forskerintervju: – Hvite måneder kan skade mer enn det fikser

Hun mener makroøkonomien, altså et større, globalt rettet økonomisk perspektiv, får for lite anerkjennelse og innflytelse. Hun tegner opp en metafor: tenk deg at tidligere geologer gikk på stranden og så på berg, skjell og småsteiner. De trodde det var dette som var de viktigste brikkene for å skjønne jordkloden. Så en dag oppdaget de jordskorpeplatene – og hele vitenskapen endret seg.

– Makroøkonomien er jordplatene, sier Pettifor ivrig og setter opp håret i en plastklemme.

– Det er de som er avgjørende.

Pettifor er grunnlegger av PRIME, et nettverk av makroøkonomer som jobber for å gjøre økonomiske ideer og teorier forståelige og tilgjengelige for folk. De vektlegger tungt en mer klimavennlig økonomi, og er sterkt inspirert av den britiske økonomen John Maynard Keynes. Han hadde svært stor innflytelse på vestens økonomiske systemer etter andre verdenskrig, ved å forsvare statlig «innblanding» i økonomien.

– Jeg tror menneskeheten går under om vi ikke skaper en grønnere økonomi, sier Pettifor bestemt. Intet mindre. Så hvordan klarer man en sånn bragd?

Pettifor er usikker på om man faktisk kan klare det. Men hun ramser opp: koble miljøvernerne med finansfolket og få dem til å respektere hverandre, droppe kull, opplyse og informere allmennheten.

– Verden har vært gjennom svært raske forandringer tidligere. Vi har taklet kriser. Vi kan gjøre det igjen, sier hun alvorlig og fortsetter:

– Når folk verken forstår eller blir informert over hva som skjer, er det et demokratisk problem. Tok finanssektoren ansvar for krisen? Nei, de la skylden på vanlige folk! Det er som om flyingeniører skulle skyldt på passasjerene om flyet krasjet.

Forskerintervju: Utseendet betyr mest for selvfølelsen

Pettifor slår oppgitt ut med armene, og forteller at det er den samme lille gruppen av ortodokse økonomer som fortsatt har mest makt og innflytelse i økonomifaget.

– Vi trenger mer mangfold, men det er en lang vei å gå... det er en stor arroganse blant mange økonomer.

Så smiler hun et blendende smil.

– Men jeg er egentlig optimist, altså.