Ingen tilhørighet: For det er der problemet egentlig ligger; studentene føler ingen tilhørighet til SiO, og Velferdstinget, og latt dem seile sin egen sjø – og nå ser vi konsekvensene av det, skriver Kristine Sørheim. Foto:arkiv/Erlend Daae
Ingen tilhørighet: For det er der problemet egentlig ligger; studentene føler ingen tilhørighet til SiO, og Velferdstinget, og latt dem seile sin egen sjø – og nå ser vi konsekvensene av det, skriver Kristine Sørheim. Foto:arkiv/Erlend Daae

Blindern skal tilhøre studentene!

Om blåskjortene vil drikke maccerns dispenserbrus mens de leser Ayn Rand, så får de gjøre det et annet sted – Blindern skal tilhøre studentene.

Så er vi her igjen, i den imponerende seigliva debatten om SiO-monopolet.

Jeg skjønner at utopien om et «fritt marked» er en trøstende tåteflaske for libertanere og andre blåskjorter, men det er 2018. Det er flere år siden Kapitalen i 21. århundret kom ut, de færreste eksperter trykker lenger USAs økonomiske modell til sitt bryst, og folkens; vi går på universitetet og debattantene som har en sterk mening om SiO-monopolet burde sluttet med tåteflaske for lengst.

Pampene i SiO har blitt for komfortable i posisjonene sine

Å kvitte seg med SiO betyr ikke at vi får flere aktører og er sikret lavere priser eller høyere kvalitet, det betyr at vi kaster ut en potensielt demokratisk plattform. Hele idéen med SiO er at studentene skal ha innflytelse på egen velferd og hverdag; pengene vi betaler inn i semesteravgift og for tjenester, skal gå tilbake til studentene – ved privatisering er dette penger som går rett i lomma på private aktører.

NMH-rektor Peter Tornquist har fått nok: – Jeg lurer på om SiO ganske enkelt ikke får det til

Takket være at SiO er en stor og fleksibel aktør med et heliosentrisk velferdsbegrep, er vi sikret et, ikke perfekt, men strengt tatt ganske godt, tilbud på trening, lege, tannhelse og bolig. At SiO kan ta overskudd fra andre steder, gjør det mulig å ha et tilbud på mindre steder, som for eksempel Teologisk fakultet, til tross for at de går i underskudd.

Det er usannsynlig at vi hadde fått dette, 40 prosent avslag hos tannlegen eller muligheten til å leie ett-roms til under 8000 om vi hadde gitt SiO avskjed på grått papir, men det viktigste er likevel mulighetene man får til påvirkning når man har en delvis studentdrevet aktør; de tingene SiO gjør riktig, har blitt etablert etter press fra studentene selv.

Det er også verdt å merke seg at når Universitas hevder at «flertallet vil oppheve SiO-monopolet» er det i beste fall en sannhet med modifikasjoner.

Studentpolitikere og BI-elever tar feil kan snakke seg (enda) blå(ere enn de allerede er) i denne debatten, fortsette å hylle maccern, subway og andre private aktører med skittent rulleblad, hevde at det er slike aktører studentene egentlig vil ha og peke på forrige ukes undersøkelse, men det tjener ingen.

Fikk du med deg denne? SiO-kokk Jerome Vincendeaus siste oppvask

Med all respekt for stakkarene i Universitas som sannsynligvis har måttet snekre sammen flere titler til innlegg i «monopol-debatten» enn det som er forsvarlig; flertallet vil ikke kaste ut SiO, flertallet vet faktisk ikke hva de vil. Og om noe, er dette «vet ikke» den viktigste indikatoren på hvor denne debatten står:

Debatten bør ikke bæres av spørsmålet om hvilken økonomiske modell som bør få råde på og rundt Fredrikkeplassen, men av spørsmålet «Hvor har SiO svikta?» og ikke minst «Når skal vi ta tilbake makta?». For det er der problemet egentlig ligger; studentene føler ingen tilhørighet til SiO, og Velferdstinget, og latt dem seile sin egen sjø – og nå ser vi konsekvensene av det. At debatten om hvorvidt man skal skape atter et skatteparadis eller ikke på Blindern må taes igjen og igjen, er et symptom på at pampene i SiO har blitt for komfortable i posisjonene sine, og begynt å ligne de kommersielle aktørene på noen områder.

SiO bør demokratiseres, ikke skrotes. De som roper på privatisering bør heller bruke energien sin på Velferdstinget, ikke på å undergrave et konsept som potensielt er både demokratisk og sosialt.

Vi i Venstrealliansen vil ta makta tilbake, og om blåskjortene heller vil drikke maccerns dispenserbrus mens de leser Ayn Rand, så får de gjøre det et annet sted – Blindern skal tilhøre studentene.