Bekymret: Jon Elster er bekymret for fremtiden til norsk forskning.
Bekymret: Jon Elster er bekymret for fremtiden til norsk forskning.

Jon Elster: -Jeg var en selvstudert røver

Forsker-høvdingen Jon Elster (76) vil bruke oljefondet på å sende doktorgradsstudenter til USA.

– Ifølge Kant skjer det ingen store ting uten entusiasme. Slik var det også på Eidsvold i 1814. Entusiasmen vant over realismen. Det ligger alltid sterke følelser til grunn for samfunnsendringer.

Det sier Jon Elster, en av Norges mest siterte og innflytelsesrike samfunnsforskere, kjent for sitt kontroversielle syn på hva som er god vitenskapelig metode.

– For å undersøke Kants hypotese må man benytte hypotetisk-deduktive metode, altså at forskeren utvikler en rekke hypoteser, for deretter å teste disse empirisk, sier Elster og viser blant annet til sine egne studier om nederlandske krigsforbrytere etter andre verdenskrig.

Hypotesen var at krigsforbrytere fra Nederland ble dømt hardere de første årene etter krigen, fordi befolkningen og dommerne var mer preget av sinne og hevngjerrighet. Senere, da folk fikk hendelsene mer på avstand, ble dommene mildere.

– Jeg sammenlignet straffenivået dommerne la seg på da de dømte identiske krigsforbrytelser. Dette viser at også studier av følelser må underlegge seg hypotetisk-deduktiv metode, sier han.

Glad i forskerintervju? Her er et annet: Man blir aldri for gammel til å pule

Om det er den hypotetisk-deduktive metode Elster har underlagt seg, der han står i biblioteket i Grand hotell og først trykker mislykket på kaffemaskinen, før han med hell putter en kapsel i maskinen, er uklart. Sikkert er det i hvert fall at han besøker Oslo fordi han mottok den prestisjetunge Skytteprisen i Uppsala forrige uke. Prisen tildeles personer som har gitt særskilte bidrag til statsvitenskapen, og Elster får det for sine studier av rasjonalitet og avvik fra rasjonalitet, sosiale normer og følelser.

– Det er en svært tilfredsstillende pris å få, spesielt når jeg ser hvem som har fått den før meg. Men det finnes priser jeg ikke hadde vært særlig stolt over å få.

Elster vil ikke utdype hvilke priser han tenker på, men det er grunn til å tro at Holbergprisen er en av dem. Han har i flere år kritisert tildelingene av prisen som deles ut i Bergen til betydelige bidragsytere innen humaniora og samfunnsforskning. Han har gått ut og kalt Julie Kristeva og Bruno Latour – to tidligere mottakere av prisen – for tåkefyrster, og mente samtidig at humanistisk forskning som ikke baseres på den hypotetisk-deduktive metoden er nærmere kunst enn vitenskap.

– Jeg synes det er nitrist at studenter og forskere kaster bort tiden sin på slikt. Alle som driver med empirisk forskning burde være i stand til å lansere ti mulige forklaringer som de deretter forsøker å motbevise, sier Elster årvåkent fra ørelappstolen.

Han har til gjengjeld fått mange tilsvar og blant annet blitt beskyldt for å være unyansert og uttale seg om ting han ikke kan.

– Hva med de som driver med tekstfortolkning innen humaniora og andre studier, som vanskelig kan benytte seg av hypotesetesting, slik du skisserer?

– Studier av litteratur må lære oss noe om menneskenaturen. Selv om det er morsomt med ulike fortolkninger av et verk, så er det uinteressant, fordi ingen kan fortelle oss hvilke tolkninger vi skal legge til grunn.

Rusrådgiver og sosiolog: Røykere er den nye underklassen

Den anerkjente akademikeren er heller ikke overbegeistret over utsiktene til norsk forskning. Elster er nemlig svært skeptisk til politikere og byråkrater som vil programstyre norsk forskning ved å legge føringer for hvilke områder som skal prioriteres i tildelingen av midler.

– Norske akademiske miljøer er altfor små til at man kan holde på slik. Hvis forskere mister lystelementet i arbeidet, så vil de ikke få til mye.

– Hva gjør du hvis du ikke får doktorgradsstipendet du er avhengig av for å følge interessene?

– Det er dessverre altfor mange som havner i slike situasjoner. Mange studenter får ikke finansiert arbeidene sine, fordi de ikke følger moten for hva man bør forske på. Mitt beste råd er å komme seg ut av Norge og søke seg til steder hvor en kan holde på med den en har interesse for.

I tillegg til å bevilge flere penger til individuelle søknader, mener han at norske akademikere og studenter må orientere seg internasjonalt.

– Politikerne burde bruke oljefondet til å sende alle norske doktorgradsstudenter til USA, der forskerne ikke er underlagt målstyring i samme grad som her til lands.

For mange år tilbake var Elster selv student. Tiden på Blindern beskriver han som spennende.

– Jeg var en selvstudert røver, som fikk holde på med mine egne ting. Det var berikende. Jeg bruker å si til mine studenter at det viktigste de kan gjøre er å følge nysgjerrigheten. Bare slik vil de lykkes på lang sikt. Nysgjerrigheten for hvorfor vi handler som vi gjør har drevet mitt arbeid i mange tiår.