– Det å si noe feil kan få store konsekvenser

«Så en gjeng ‘konservative’ studenter ‘diskuterer’ med høyrevridde foredragsholdere, sender kvinnene på sykurs og har sannsynligvis en overdrevent sterk tro på egen fortreffelighet. Tro meg, FAKS, når jeg sier at ‘vennskap’ ikke er min første tanke. Stryknin i pilsen derimot...»

Dette er en twitrers mening om Faks, Foreningen for Alle Konservative Studenter. Stryknin er en plantegift.

Filosofistudent Eskil Rørmark (23) er nestleder i Oslo-grenen av den smått kontroversielle studentforeningen. Han sier meldingen ikke går nevneverdig inn på ham, men at den ligger i grenseland for hva man bør tåle.

– Jeg er veldig sterkt for ytringsfrihet, men implisitte trusler er langt forbi grensen til saklighet.

Ytringsangst

Et hardt ordskifte kan være en av grunnene til at studenter unngår å ytre seg. Ifølge en fersk undersøkelse utført av Sentio på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO), har 36 prosent av studenter latt være å dele sine meninger i studiesammenheng, i frykt for negative reaksjoner.

14. mars kom også tall fra Fritt ords monitorprosjekt om status for ytringsfriheten i Norge. Den viser at halvparten av forskerne som er blitt spurt har begrenset formidlingen av egen forskning. Frykt for hets nevnes som en av grunnene. Undersøkelsen viser også at norske akademikere innenfor samfunnsforskning og humaniora har en politisk slagside mot venstre.

Dette er en tendens vi også finner blant studenter. I fjor høst kunne Universitas meddele at én av tre studenter ville ha stemt SV eller Rødt. Hva gjør et tilsynelatende politisk venstrevridd miljø med debattklimaet blant studentene?

Universitas har spurt en samfunnsforsker, en studentleder og to konservative studenter om deres refleksjoner.

Les også: Studentforening ville servere gratis kaffe og boller: Ble bedt om å stoppe av SiO

Etterlyser mer forskning

Johannes Due Enstad ved Institutt for samfunnsforskning forsker blant annet på ytringsfrihet i akademia. Han har sammen med kollega Kjersti Thorbjørnsrud studert politisk tilhørighet blant akademikere innenfor samfunnsforskning og humaniora. Resultatene viser en tydelig venstreorientering blant respondentene.

Enstad tror de fleste akademikere, uavhengig av politisk tilhørighet, gjør sitt beste for å være gode faglige rollemodeller, samt trene studentene opp i kritisk, selvstendig tenkning.

«Men hvis studenter med en mer konservativ orientering aldri eller nesten aldri møter forelesere som appellerer til deres måte å se verden på, kan det tenkes at de velger seg vekk fra akademia i større grad enn de ellers ville gjort», skriver Enstad i en e-post til Universitas.

– Er det ikke naturlig at de som interesserer seg for samfunnsforskning – og gjerne er opptatt av temaer som ulikhet og diskriminering – velger seg et politisk system som forsøker å svare på dette?

«Jo. Vi sier ikke, og vi mener ikke, at det er noe galt med progressive verdier eller forskning som er drevet av et slikt engasjement. Men vi tror samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning kunne hatt godt av at perspektiver forankret i begge sider av det ideologiske spekteret, i større grad ble brynet mot hverandre.»

Hva man rent praktisk kan gjøre for å løse dette, er ikke Enstad sikker på, men han håper at studien hans kan bidra til mer kunnskap om temaet.

«Det finnes nok ingen quick fix. Kvotering basert på politisk ideologi er åpenbart ikke aktuelt. Men jeg tror bevisstgjøring og kunnskap om problemstillingen kan ha noe å si, og mer forskning på de mulige konsekvensene av en slik slagside vil være nyttig.»

Country-mentalitet

Blant studentene mot strømmen er robotikk-studenten Markus Yuki Nishimura (22). Hans oppvekst i Japan og på den amerikanske landsbygda har preget hans politiske ståsted.

– Tidlig lærte jeg at det å få kritikk ikke er verdens undergang. Det er en del av country-mentaliteten: «Sticks and stones may break my bones, but words will never hurt me».

Selv om Nishimura ikke er politisk aktiv, har han merket en del reaksjoner på sine politiske holdninger fra andre studenter.

– Når folk hører ordet «konservativ», assosierer de det med høyreekstremisme, noe konservativt ikke betyr i det hele tatt. Bare fordi jeg ikke er helt på «riktig» side, blir jeg raskt stemplet med ord jeg ikke kjenner meg igjen i. Det blir en oss-mot-dem-mentalitet.

Nishimura sier at han ikke er overrasket over resultatene fra den ferske undersøkelsen. Han sier han til tider opplever nysgjerrighet rundt holdningene sine. Da har han ingen intensjoner om å skjule eller moderere synspunktene sine.

Likevel oppsøker han ikke aktivt plattformer for politisk diskusjon, og tar ikke opp tema han vet kan være støtende.

– Man vil jo unngå konflikt. Det er rasjonelt.

På spørsmål om folk i dag er blitt for hårsåre, kommer et besluttsomt «ja, absolutt».

– Folk må tåle å få kritikk dersom de tar opp sensitive politiske tema. Hvis man ikke lærer seg å tåle kritikk, kommer man ingen vei, mener Nishimura.

Les også: Medisinstudenter vegrer seg for å bli fastleger

Presset ut

Selv om 22-åringen ikke ser på negative reaksjoner i møte med sine ytringer som skadelige i seg selv, har han opplevd inngripende konsekvenser av å formidle sine politiske syn.

Etter å ha publisert et Instagram-innlegg med politisk innhold, ble Nishimura ifølge ham selv «sterkt oppfordret» til å trekke seg fra et administrativt verv i en studentorganisasjon, en studentorganisasjon som ifølge Nishimura skulle være politisk uavhengig.

– Det var et innlegg til støtte for Israel som de ikke var komfortable med, og jeg ble bedt om å trekke meg fra vervet.

Nishimura tror studentorganisasjonen fryktet at innlegget kunne få konsekvenser for finansieringen til organisasjonen, som er avhengig av innsamlingsaksjoner og donasjoner.

Han sier videre at han fulgte oppfordringen, og trakk seg fra vervet. Likevel endte han opp med å komme tilbake til vervet etter et ønske fra organisasjonen. Begge parter har senere signert en avtale om å ikke uttale seg offentlig om saken. Studentorganisasjonen er derfor ikke navngitt.

Opp av asken, ned i søpla

Heller ikke Eskil Rørmark i Faks Oslo, som opplevde å få truende direktemeldinger på Twitter, er overrasket over at 36 prosent av studentene opplever frykt for å si meningene sine.

– Vi er inne i et debattklima med kanselleringskultur og slikt hvor det å si noe feil kan få store konsekvenser. Jeg mistenker jo at de 36 prosentene i stor grad er folk som nærmer seg mer mot konservative eller liberalkonservative holdninger.

I tillegg til den tidligere nevnte Twitter-meldingen, mener Faks at de har blitt utsatt for sabotasje. I forbindelse med et ifølge Faks «lite kontroversielt» arrangement ble det hengt opp plakater på Blindern.

– Når vi så kom tilbake så vi at noen hadde vært der og revet ned plakatene på flere av de aktuelle stedene, sier Rørmark.

Også organisasjonens tidsskrift, «Føniks – opp av asken» mener Faks at har blitt spolert.

– Føniks er gratis og lett tilgjengelig for alle rundt omkring på Blindern, og da er det naturligvis trist at man finner en hel bunke som noen har kastet i søpla.

Rørmark sier det ikke preger verken han eller foreningen mye, men at det er «irriterende».

– Det er jo kjipt at man bruker tid og penger på å designe og trykke plakater, og gi ut et tidsskrift, og så kommer det noen og river det ned og ødelegger.

– Hvorfor tror du Faks vekker så sterke reaksjoner?

– Faks har ingen overordnet politisk plattform, men konservativ assosieres jo ofte med at man kanskje er kritisk til innvandring. Noen er også kritiske til LHBT-saker og homofilt ekteskap. Dette er jo ting mange ikke liker.

Mer åpenhet og diskusjon

– Uavhengig av politisk tilhørighet er det viktig at man får stemmen sin hørt, og at det er rom for en saklig og fornuftig debatt. Vi jobber aktivt for at studentene skal ha et fritt og åpent ytringsklima.

Det sier Tuva Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), når hun får høre om de to studentenes erfaringer.

NSO har vært med i Kierulf-utvalget, et utvalg som gransker ytringsfrihet i akademia. Her har de, ifølge dem, jobbet for at studentene skal inn i lovteksten om akademisk frihet. Rapporten skulle være levert mandag, men har blitt forsinket på grunn av sykdom. Den nye datoen er onsdag 30. mars, skriver Universitetsavisa.

Om studien som viser at 36 prosent av studentene har latt være å dele sine meninger, sier Todnem Lund følgende:

– Dette er et altfor høyt tall, sånn skal det helt åpenbart ikke være.

Lund mener universitetene må være bevisst sin rolle som en tilrettelegger for godt ytringsklima.

– Samtidig tenker jeg at historien har vist hvordan studentstemmen er utrolig viktig, og at universitetene ikke klarer å ta denne jobben alene. Derfor er det viktig å også kjempe for studentenes ytringsfrihet på et politisk plan.

Les også: Et smartere liv uten smarttelefon