Akademisk ytringsfrihet under lupen
Hvordan kan den akademiske ytringsfriheten vernes og styrkes? Et ekspertutvalg ledet av Anine Kierulf har seks måneder på å undersøke det.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi skal beskrive noen av de truslene og utfordringene som finnes mot den akademiske ytringsfriheten, og foreslå tiltak for hvordan man kan styrke den.
Det sier Anine Kierulf til Universitas. I sommer fikk hun i oppgave av daværende utdanningsminister Henrik Asheim (H) å lede en ekspertgruppe som skal se på hvordan ytringsfriheten i akademia kan vernes og støttes.
–Jeg er bekymret for at det offentlige ordskiftet skremmer unge, forskere og meningsbærere bort fra å delta i den demokratiske debatten og formidle forskningsresultatene sine, sa Asheim i en pressemelding da utvalget ble lansert.
Blant annet svarer 12 prosent av forskerne i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning at de lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten på grunn av fare for hets og kritikk.
Ekspertgruppen (se faktaboks) har seks måneder på å levere sitt forslag til Kunnskapsdepartementet. Det skal etter planen foreligge innen 1. mars 2022. En av utvalgets viktigste oppgaver er å vurdere om lovverket bør endres for å ytterligere sikre de ansattes akademiske ytringsfrihet.
Les også: Ola Borten Moe er studentenes nye sterke mann: – Jeg var nok for lite på Samfundet
Akademisk ytringsfrihet
Kierulf jobber til daglig som førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitet i Oslo. I tillegg er hun spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter. I oktober ga hun ut boken Hva er ytringsfrihet, i Universitetsforlagets Hva er-serie, og hun regnes for å være en av Norges fremste eksperter på temaet.
– Når du snakker om akademisk ytringsfrihet, kan du se for deg tre sirkler som griper inn i hverandre: ytringsfriheten, den akademiske friheten og den akademiske ytringsfriheten, sier hun.
Ifølge Kierulf kan den akademiske ytringsfriheten beskrives som en undergruppe av de to første begrepene, men den skiller seg likevel fra dem på noen områder. Der den generelle ytringsfriheten i utgangspunktet er kjennetegnet av fullstendig frihet, med visse rettslige unntak, skiller den akademiske seg ut ved at det stilles kvalitetskrav til akademiske ytringer.
– Portvokterne for de kvalitetskravene som stilles er ikke staten, men fagfelleskapene, forklarer Kierulf og legger til:
– Jeg tenker at den akademiske ytringsfriheten, slik mandatet er formulert, retter seg mot ansattes mulighet til å bruke sin ytringsfrihet på en akademisk måte — og også deres ansvar for å gjøre dette.
Dette omfatter både ytrings- og informasjonsfriheten akademikere har innad ved sine institusjoner og utad i den brede offentligheten.
– Forskere under press
Så langt har utvalget hatt en rekke innspillsmøter med aktører i og utenfor sektoren. En viktig del av arbeidet, har vært å se på hvordan internasjonale strømminger og tendenser virker inn på den akademiske ytringsfriheten. Disse kan ta ulike former, men Kierulf trekker blant annet frem debatten om «cancel culture» og scenenekt som eksempler.
– Like bekymringsfullt er tendensene i noen land for at det politiske prøver å overstyre den akademiske friheten. Du skal ikke lenger enn til Danmark hvor det danske folketinget nylig ga uttrykk for en måte å tenke om vitenskap på, som kan være bekymringsfullt.
I tillegg er utvalget opptatt av hvordan formidlingsoppdraget til akademikere kan sikres og ivaretas i den norske offentligheten.
Ifølge Kierulf er det viktig å bygge opp en god kultur innad i institusjonene, for å sikre at forskerne får god trening i formidling, og blir sikre på hva det akademiske samfunnsoppdraget går ut på. I tillegg må de forstå hvilket ansvar de har for å realisere også formidlingsdelen av dette oppdraget.
– Noe av det som ligger til grunn for utvalget, og som vi har fått bekreftet fra flere hold, er at offentligheten kan være ganske hard og kanskje særlig for forskere som formidler innenfor enkelte fagfelt.
Kierulf trekker blant annet frem forskning på laksenæringen, klima og kjønn, som eksempler på områder hvor forskere står kan bli møtt på ufine og til dels usaklige måter i offentligheten.
– Hvordan kan man trene mentalt på en slik situasjon, og hvordan kan vi sikre at du har et godt nettverk av ledere og kolleger rundt deg, som kan hjelpe deg til å ta imot dette trykket? Dette er ting vi grubler på.
Les også: Den tyske presidenten besøker UiO: – Demokratiet er debatt og demokratisk kamp
– Si gjerne hva du mener
Selv om utvalget i hovedsak skal se på de ansattes ytringsfrihet, mener Kierulf at studenter også har en del av de samme ytringsutfordringene som akademikere og samfunnsborgere generelt. Derfor mener hun det er viktig at også studentene får trening og støtte i og ta i bruk sin egen ytringsfrihet gjennom studiene.
Men hvordan kan studenter best mulig bruke og verne om sin ytringsfrihet?
– Jeg tenker det er viktig å sette seg inn i begrunnelsene for den generelle ytringsfriheten, og den akademiske friheten. Da skjønner man også hvorfor det er så viktig å bruke den og hegne om den. Så tror jeg det er viktig å ta i bruk sin egen ytringsfrihet frimodig, og generelt som samfunnsborger, men også når det gjelder faglige spørsmål, sier hun og legger til:
– Si gjerne hva du mener om forskningsprosjekter og undervisning som du omgir deg med eller er interessert i. Plutselig er du en som har sett noe som andre ikke har sett.
